Barnebursdag

Vi var i barnebursdag på lørdag… det var ikke sånne barnebursdager mine barn fikk… Det var 1-årsdag og det er visstnok veldig stort her, nærmere barnedåp egentlig i omfang.

Det er flere aspekter her som bør skrives om i fbm denne barnedåpen tenker jeg.

De sosial forskjellene i Brasil er veldig store og klasseskillene markante. De fleste brasilianere i den øvre middelklassen tilhører en sosietetsklubb… og jo høyere den middelklassen er jo heftigere er klubben. Disse klubbene er en slags park med mange ulike treningstilbud, tennisbaner og svømmebassenger. De har lekeområder for barna, en restaurant eller flere og barer. Utgangspunktet for klubbene er at de har vært idrettsklubber som så har utviklet seg videre ala britiske sosietetsklubber. Et medlemskap i en sånn klubb koster tusenvis av kroner men du kjøper deg en tilhørighet og en slags omgangskrets. I enkelte klubber er det heller ikke nok å kjøpe seg inn for penger,  det er nesten frimureri for å få innpass.

Og barnebursdagen vi var i på lørdag var på en slik klubb, kanskje den heftigste av de alle i Rio. Det var jo en opplevelse og så veldig fjernt for oss nordmenn.
Først måtte vi henvende oss i en slags billettluke og der fant billettmannen navnene våre og vi fikk slippe inn. Vi gikk ned til en liten brygge og der kom det en liten kabelferje som skulle ta oss over til øya som klubben ligger på. På båten stod det en matroskledd fyr og tok oss imot.
Det var ikke lange biten over og da vi gikk av båten og kunne gå opp de store steintrappene kunne jeg like gjerne vært med i en film. Det var så uvirkelig vakkert.
Vi kikket rundt oss med store øyne og vi fant selskapet vi skulle delta i også. Brasilianere og tid er jo noe for seg selv. Vi var invitert til kl 10 men kloke av skade fra tidligere anledninger så var vi der litt før elleve… vi var ikke de første som kom, men nesten 😂

Omgivelsene var utrolig vakre og etterhvert kom det sigende inn masse folk og stemningen var upåklagelig. Barn og voksne om hverandre.
Fingermat med servitører som gikk rundt og serverte. Man dekker ikke bord, folk står og mingler. Støynivået var nesten så høyt at det kunne vært skadelig. Skjønner ikke hvorfor de skal snakke sååå høyt!!!
Jeg legger ved noen bilder fra lørdagen så får dere et lite glimt av alt det vakre.

PS; Juletreet er forresten ferdig pyntet 😍

 

Hetebølge

Den siste uka har vært helt hinsides varm. Over 40 grader. Vi har heldigvis god aircondition ileiligheten og Ipanema er ikke det stedet hvor det ble aller varmest, men det bikket 40 grader og da gjør det vondt i kroppen. Klarer helt fint at det er nærme 40 men når det passerer 40 grader så er det ubehagelig å være ute. Strendene har vært smekkfulle, men vi fant ut at hvis vi gikk på stranden veldig tidlig så var det veldig fint og absolutt levelig.
I tillegg til hetebølgen så har det også vært en rekke fridager noe som også har hatt sin innvirkning på antall folk på strendene. Torsdag dro vi til Barra i håp om at det var litt færre folk og litt mere vind 😂 men dessverre så var det folk overalt. Det er det jo forsåvidt overalt her i Rio…Vi fikk badet og solt oss litt allikevel før vi bestemte oss for å ta en sen lunsj på Ilha da Gigoia. Der er det utrolig koselig. Helt annerledes enn Rio med en bilfri øy og små hus, poussadaer og koselige restauranter. Vi fant ut at en helg så bestiller vi oss en  overnatting på en av disse koselige poussadaene for bare nyte roen den øya har.

Nå har vi vært her i 2. måneder… det føles som en evighet, helt utrolig, jeg synes jeg har vært her sååå lenge men har jo ikke det. Det har skjedd mye og vi har gjort mye. Mange språktimer, men ennå laaaangt igjen til at jeg vil påstå at jeg er flytende i språket. Kanskje har jeg krabbet meg opp fra et lavt nivå på A2 til et litt høyere A2… det tar tid. Forrige gang jeg var her hadde jeg kun fokus på det muntlige men nå prøver jeg også å få med det skriftlige. På språktimen tidligere idag hadde vi fokus på humor og spøk i språk. Det er kjempevanskelig å forstå humor på andre språk. I Brasil har man en kultur for å spøke med veldig mange ting når de snakker og det kan være vanskelig for oss utlendinger å forstå. Det er veldig kulturelt betinget det med humor og hvor forskjellig den er fra land til land. Jeg kan ikke nok portugisisk ennå til å skjønne når de spøker, men ved å studere litt  mimikk og sånn så kan jeg kanskje skjønne at det var ment som en spøk. Men det er langt fram 😂

På søndag var vi på konsert med Petrobras Symfoni orkester. En helt fantastisk konsert med et kjempegodt orkester. Bela Bartok, Carl Nielsens klarinettkonsert og Kodaly til slutt. Veldig gøy å få med seg. Det er i det hele tatt mye kultur å velge i her. Billetter er forholdsvis billige så de er antakelig godt sponset av det offentlige.
Nå har hetebølgen heldigvis sluppet taket, det er kun maks 30 idag. Godt å få litt pause, man blir sliten av at det er så varmt. Så håper denne pausen fra heten varer en stund.
I går var det også en mye omtalt fotballkamp her i Rio, Brasil -Argentina, det utviklet seg til en tv-sendt krig nærmest. Var sjokkerende å se. Håper det ikke fortsetter sånn. Men det er tydelig mye aggresjon blant enkelte supportergrupper på begge sider. De hadde barket sammen tidligere denne måneden også da det var et lag her fra Rio og et fra Argentina som spilte cup. Uforståelig.
Hjemreisen nærmer seg veldig nå, 3,5 uke igjen. Gruer meg til å lande på Gardermoen i sommertøy… 😂😂😂 men gleder meg til å feire jul hjemme❤️

 

Buzios

I helgen var vi i Buzios. Det er opprinnelig en liten fiskelandsby hvor det bodde sjørøvere og indianere. Det var også en havn hvor de solgte slaver dessverre. Den ble kjent på 60-tallet pga Birgitte Bardot som ofte besøkte stedet med sin brasilianske kjæreste og senere har også en rekke celebriteter besøkt den lille byen. Den kalles ofte for Brasils svar på Saint Tropez.
Det er en utrolig sjarmerende og koselig liten by med masse god mat, kunst og musikk. Gallerier, restauranter og små butikker ligger langs hele strandpromenaden og det er fullt av av koselige pousadaer man kan overnatte på.
Vi bodde på en pousada som lå ganske nærme sentrum men litt opp i høyden så vi hadde en vidunderlig utsikt utover havnen og havet.
Vi skal ha med oss familien min dit i januar så vi brukte litt tid på å finne ut hvor vi eventuelt kan bo og hva vi skal styre unna. Det er fort gjort å havne i en skikkelig turistfelle der hvis man ikke er litt bevisst på hvor man drar.
Vi luket ut Praia Geriba etter å ha vandret litt rundt der og på stranden, det var som å være på Playa Ingles eller Aya Napa.😂

Julaften for 9 år siden tilbrakte vi i Buzios og på dagen så dro vi til en stranda som heter Praia Tartaruga, Skilpaddestranden, det er en vidunderlig strand. Så vi ville dra tilbake dit for å se om det fremdeles var like fint. Det var det virkelig.
Det ligger en pousada der, og en liten fiskerestaurant helt nede på stranden. Så vi leide oss to solstoler og en parasoll, jeg fikk meg et bad i et vann som er så salt at du bare kan ligge og flyte😊 Det skal visstnok være skilpadder som svømmer rundt, men jeg så ingen. Vi tok lunsj på fiskerestauranten og det var en av de beste fiskemåltider jeg har spist. Jeg er kjempekresen når det gjelder fisk og hater hvis det er for kraftig fiskesmak. Men dette var aldeles nydelig. En slags hvit fisk med mangosaus og sitronrisotto til smakte himmelsk.

Vi blir mange som skal dit januar og det å finne et hus eller pousada som kan huse alle oss har ikke vært så enkelt. Vi blir 7 voksne og 2 barn, så vi har landet på at leie av hus med basseng nær en strand og nær sentrum er det beste alternativet. Da er det enklere for de små også og vi kan ordne oss selv og bråke så mye vi vil 😂😂😂

Gleder meg masse til neste gang, så i mellomtiden får jeg kose meg med bildene fra helgen som var.

Go with the flow

Da blir alt så mye enklere. Husker at jeg for 10 år siden syntes mye var vanskelig å forstå og ville gjerne endre ting slik at de ble sånn som jeg var vant til å ha det. Men det er fryktelig slitsomt å hele tiden stritte imot og forsøke å endre ting. Veldig mange ting her i Brasil kan ikke endres på dessverre, det er byråkratisk og kaotisk og mange ting tar usedvanlig lang tid…men alt blir lettere når man bare lar det passere.
Idag skulle jeg handle i matbutikken og tok med meg en handlevogn inn, men det var altså nesten umulig å komme fram fordi det betjening i veien OVERALT…var ikke mulig å komme fram med handlevogn…okei, det var bare å bytte ut handlevogna med en kurv og bære tungt 🤣🤣🤣

Det er bare å gjøre som brasilianerne så funker det bedre.

Det er ikke til å komme bort i fra at jeg tenker mye på tidligere elever som er nye i Norge og på hva de tenker om sitt nye land. Tenker de også sånn som det jeg gjør at hvis de bare kunne gjort sånn som i hjemlandet mitt så ville alt blitt mye bedre og lettere. Jeg tror nok at det da tar lengre tid å bli integrert. Jeg leser det jeg skrev i bloggen min for 10 år siden og det slår meg at jeg var en smule frustrert og misfornøyd til tider. Vi er bare sååå priviligerte som får lov til å leve det livet vi gjør her.

Jeg leser om snøkaoset hjemme i oktober og svetter i 34 grader her i Rio. Dilemmaet er ikke om dekkskift og snømåking men om jeg skal orke å gå på stranda idag eller bare slappe av hjemme😂

Det ble litt handling til leiligheten idag også, kontorstoler og gjesteseng. Trenger en gjesteseng til men vi må ta litt av gangen.

De første besøkene våre kommer ikke før i januar så jeg har forholdsvis god tid selv om vi drar på en liten julevisitt til hjemlandet i desember.

På søndag var vi en tur Botanisk hage her i Rio og jeg tror det er et av mine favorittspots her. Så mye nydelig å se.
Det er mange fridager her i Rio og de er like opptatte av inneklemt dager som vi er hjemme. Lærte hva inneklemt dag heter på portugisisk: «imendar» tror jeg det var. Det er fridag på torsdag og da er det altså imendar på fredag. Vi skal være her i Rio, kanskje vi tar en tur til Barra og Ilha Gigoia hvis været er fint.

Dagene flyr avgårde

Tida går så fort og det skjer noe hele tiden. Vi har bodd i leiligheten i en uke nå og trives veldig godt. Den er fremdeles særdeles minimalistisk men litt om litt kommer flere ting på plass.

Det har vært en begivenhetsrik helg med mye musikk og god mat. Vi bor rett ved en park som heter Nossa Senhora og der har det vært jazzfestival i helgen. Veldig gøy å kunne bivåne alt fra verandaen. Musikken på fredag var kjempebra, flere tusen mennesker var tilstede og stemningen var helt utrolig. Folk danset og sang og var glade. Det var servering av mat og drikke, og hele familier koste seg.

Lørdag og søndag var det litt mere støyete musikk og litt i høyeste laget, det klirret i rutene. Så på lørdag måtte vi finne oss et sted og spise som var litt unna kaoset.
Brasilianerne er utrolig flinke til å arrangere store tilstelninger, alt er veldig effektivt og godt planlagt, og fungerer kjempebra.
I går var vi på tur, langt forbi Barra og Recreio, helt ut i havgapet. Vi skulle møte noen kollegaer av kjæresten som bodde der ute.Vi var på en surfestrand en liten stund og gikk deretter for å spise lunsj på et sted som het Mirante de Prainha. En fantastisk restaurant hvor kokken fisket fisken som ble servert selv. Den lå så fint til, under masse palmer og på klippene ut mot havet. Maten var kjempegod og veldig annerledes enn vi er vant til fra Ipanema.  Dessverre var vi ikke helt heldige med været, det var faktisk litt kaldt. Hele helgen har egentlig vært kald, jeg har måttet ha på poncho hver kveld og det er litt uvant. Når vi synes 20 grader er kaldt har vi blitt skikkelig avklimatiserte 😂

Jeg måtte stå opp tidlige idag, jeg skulle ha portugisisk time kl 8… det er veldig praktisk å ha det såpass tidlig for da har jeg resten av dagen til disposisjon, men hjernen er jo ikke helt med. Men jeg får en god portugisisk start slik at hodet begynner å tenke på språket. At preposisjoner kan være sååå vanskelig å få has på!!!

Jeg har kanskje nevnt det før, at jeg klarte å brenne opp en kaffetrakter etter få gangers bruk… jeg skyldte på brasiliansk kvalitet, men må nok dessverre innrømme at det nok er min egen manglende forståelse av enkelte ting her som er årsaken. Vi har en rød stikkontakt på kjøkkenet, jeg syntes den var ganske så fancy så jeg koblet kaffetrakteren til den, det skulle jeg nok ikke gjort… her i Rio er strømmen 127 volt, men i noen leiligheter er det begge deler. Den rød kontakten var altså 220 volt… så ikke noe rart i at det begynte å fyke av kaffetrakteren 🤣🤣🤣 men det burde jo stå en advarsel på den da, jeg tenkte at det bare var en fin, rød stikkontakt jeg…jaja😂

Det ser ut til å bli fint vær idag, sol og varmt, så kanskje jeg får varmen i meg igjen etter den kalde helgen. Det er flere ting som må skaffes til leiligheten her så en liten shoppingrunde på formiddagen og kanskje stranda senere idag.
Legger ved noen bilder fra søndagsturen vår til Prainha.

 

 

 

Alle burde integrere seg for andre gang

Alle burde egentlig få muligheten til å integrere seg for andre gang i samme land. Så mye unødvendig frustrasjon man slipper andre gangen. Vi er mye bedre forberedt og vet hvordan ting fungerer eller ikke fungerer. Språklig er det også enklere selv om det fremdeles er mye jeg ikke forstår sånn med en gang.

I går hadde vi siste omgang med kulturell trening eller “cross-cultural training” som det egentlig heter. Det er en slags variant av det obligatoriske samfunnsfagkurset innvandrere i Norge må ta.

Hvor nødvendig det var for oss er jeg litt usikker på men noen nyttige tips fikk vi og coachen vi hadde var dyktig.

Men det er et opplegg som er laget slik at det ikke akkurat er tilpasset den enkelte  men alle skal igjennom det samme selv om vi forsøkte å si fra hva vi hadde behov for og coachen vår også prøvde å tilpasse det så var det helt tydelig at enkelte områder var noe som de kunne krysse ut at var gjort.

Som feks Integreringsprosessen…da hun tok fram det bildet og begynte å forklare prosessene og hva man skulle føle når så ble jeg nødt til å si fra…For det første så er vi her for 2.gang etter å ha bodd her før og integrert oss og for det andre så er dette noe jeg har undervist innvandrere i Norge om i sånn ca 20 år.

Da vi bodde her for første gang så kjente jeg så absolutt på alle fasene man går igjennom som ny i et fremmed land og en fremmed kultur og språk. Nå derimot er veldig mye annerledes. Kanskje vi er helt i enden av prosessen der hvor det meste faller på plass 🙂

På søndag så var vi på Sjømannskirken her i Rio, det var innsettelse av ny prestefamilie. Det er alltid veldig koselig å være der og treffe mange andre nordmenn. Camerata Laranjeiras hadde konsert for oss og det er et orkester med utspring i et sosialt tiltak for ungdom her i Rio som er satt i gang av nordmenn. De har blitt kjempeflinke og jeg gleder meg til flere konserter med dem. En anne ting som var litt morsomt var at den nye presten hadde jobbet som lærer i innføringsklasse og således hadde vi samme lærerbakgrunn. selv om jeg kommer fra arbeide med voksne innvandrere.  Vi begynte allerede å diskutere mulighetene for å opprette norskkurs for brasilianere på sjømannskirken. Kan bli kjempespennende arbeid! Det er jo en god del brasilianere som reiser til Norge for å jobbe og det å ha et tilbud om språkkurs tror jeg vil være veldig aktuelt.

Ellers så blir det mye leilighetsjobbing for tida, vi må ut av den midlertidige leiligheten om en uke og den nye leiligheten er langtifra klar. Denne morgenen har jeg brukt en del tid på mailer for å få installert diverse ting, slik som internett, gasskomfyren og vaskemaskinen. Vaskemaskinen kunne vi sikkert fikset selv da men… expat er expat, da gjør vi så lite som mulig selv 🙂

Snart vært her i 2 uker

Imorgen er det 2 uker siden vi kom hit, jeg har følelsen av å ha vært her mye lenger, rart. Det skjer jo mye da, på mandag hadde vi time hos policia federal dvs utlendingspolitiet. Det tok myyye lenger enn en time, men nå er vi ihvertfall registrert som innvandrere til Brasil og har fått de nødvendige dokumentene som bekrefter det.

Fredag på Ipanema er markedsdag og det er en livlig og morsom affære. Helt utrolig hva man kan få kjøpt. Hønseføtter feks …  lurer på hva de brukes til…

Kjæresten har bursdag idag, tror han har blitt feiret på jobben men vi må jo feire han litt her hjemme også. Chandon ligger klar i kjøleskapet. Gaven ligger også klar.  Har ikke noe bakemuligheter i leiligheten vi bor i nå, så det ble kjøpekake 🙂

I helgen skal vi montere møbler  og diverse i leiligheten. Det gleder jeg meg veldig til å få gjort. Det er nok en liten stund til vi kan flytte inn siden vi må bytte stikkontakter i leiligheten slik at moderne hvitevarer og belysning passer. Vi har kjøpt et monster av en komfyr som jeg virkelig gleder meg til å teste ut. Det er kombinert gass og elektrisk. Da vi bodde her forrige gang hadde vi en som kun var gass og det var litt vanskelig å få osten på pizzaen gylden og brødene skikkelig stekt, så det håper jeg går bedre nå.

Når portieren der vi skal bo begynner å snakke så skjønner jeg fremdeles minimalt, han snakker så fort. Men når jeg får tenkt meg om og klarer og sette det han snakker om inn i en kontekst så skjønner jeg hva han mener ihvertfall.

Til uka begynner jeg med språktimer 2 ganger i uka, hver gang starter vi kl 8 på morgenen. Jeg våkner så tidlig her så like greit å komme igang med dagen og få hodet til å virke. Skulle nok ønske at det gikk litt raskere med progresjonen så får håpe det kommer seg etterhvert. Forrige gang så hjalp det veldig med daglig prat med maiden.

Vi er ganske enige om metodikken når det gjelder hva som er effektiv språklæring. Vi bruker ingen bøker, kun muntlig som jeg skriver ned underveis sånn at jeg kan gå tilbake etterpå og lese det vi har vært i gjennom.

Da vi bodde her for 10 år siden hadde vi en maid som vi ble veldig glade i og jeg spurte om hun kunne tenkte seg å jobbe for oss igjen. Hun hadde dessverre gått av med pensjon, men datteren hennes var på leting etter ny jobb og hun har tidligere jobbet for andre nordmenn så da har vi ansatt henne. Det blir fint å få hjelp til en del praktiske ting i fbm innflytting og diverse saker.

 

Som et stort, blankt og hvitt lerret

Nå har vi fått nøkkel til leiligheten vår og vi var veldig spente på hvordan den ville være siden vi ikke hadde sett den på ordentlig.  Men heldigvis så var alt bra, litt småplukk rundt omkring som må ordnes opp i men det blir en takknemlig jobb å innrede den.  Det er langt fra noe luksus men beliggenheten i seg selv er litt luksus da. Midt på Ipanema med kort vei til stranden.

De som vasket leiligheten hadde klart å rive ned den ene elektroniske gardinen så den må jeg forsøke å få fikset på et vis.

Vi skal bo nest øverst i den midterste leiligheten på bildet under.  Vi har stor balkong noe som var et must for oss og vi har utsikt både til Kristusstatuen og til Dois Irmaos.

Jeg har begynt å kjøpe møbler og det i seg selv er en liten utfordring. Jeg er ikke sååå god i portugisisk enda at jeg kan diskutere hvitevarer, men jeg har nå fått kjøpt både kjøleskap og komfyr.

Vi må skaffe absolutt alt siden leiligheten er tom, og alt er jo ikke like gøy å lete etter. Det er dessuten sånn her at mye må bestilles og butikkene har mere showroom når det gjelder større husholdningsting.

Det føles som å ha et stort, blankt og hvitt lerret foran seg som vi skal fylle med farger og innhold.

Det tar mye tid å få tak i alt man trenger til en leilighet, så nå i disse dager er det nærmest en fulltidsjobb å shoppe møbler, hihihi.

I går kjøpte vi seng, og her i Brasil er det en ganske så omstendelig affære. Å komme inn i en sengebutikk er nesten som et sykehus hvor alt er cleant og alle de ansatte går i hvite frakker. Litt spesielt men vi fikk veldig god hjelp og sengen vi endte opp med å kjøpe var utrolig fin og behagelig så jeg gleder meg til den kommer i hus. Cleant og  sykehusfølelse til tross, vi ble tilbudt en øl der da mens vi holdt med kjøpet 🙂

 

Så er vi endelig her

Da er vi endelig på plass i Rio. Det tok sin tid, men desto bedre da vi endelig kom fram. Det aller første som kom i mot meg da vi gikk ut av flyet er den spesiell lukten. Det lukter helt annerledes og spesielt. Jeg aner ikke hva den kommer av men det lukter alltid sånn og jeg synes det lukter sååå godt. Etterhvert så merker man jo ikke den lukte men når man har vært borte fra den en stund og så kommer tilbake så er den der.

Det var litt av et lass med bagasje vi hadde med oss, over 100 kilo ! Og i tillegg så har vi noe som kommer med flyfrakt senere.

Foreløpig så bor vi i en midlertidig leilighet frem til vi kan flytte inn i den permanente vi skal bo i. Etter planene så får vi nøklene imorgen og jeg er kjempespent. Vi har nemlig ikke sett den annet enn på bilder og videoer som vi fikk noen til å filme for oss. Et lite risikoprosjekt, men vi inspiserte bygningen utenpå og omgivelsene rundt igår og det så ihvertfall bra ut.

Gleder meg veldig til å begynne og innrede alt helt fra scratch. Leiligheten er fullstendig tom og alt må skaffes …  Jeg veksler mellom ulike stilarter for tiden og vet ennå ikke helt hva vi skal gå for. Rustikt, tropisk, barokt eller minimalistisk og dust ? Kanskje blir det en salig blanding av alt, hahaha 🙂

Det tar på å fly så langt, så da vi våknet igår følte vi oss ganske mørbanket. Vi tok oss en liten vandretur på Ipanema og langs stranden bort til Copacabana og tilbake igjen. Deretter gikk vi på stranda og la oss under under en parasoll.

En ting som er litt smart når du bor her og skal gå mye på stranden er å finne riktig plass. Ipanemabeach består av postoer, fra posto 8 og videre bort til posto 12 på Leblon. Da vi bodde her tidligere pleide vi å være sånn ca midt imellom posto 8 og 9. Så vi gikk dit igår også. På alle postoene er det strandbrakker (Baraca) hvor du får leid solstoler, parasoller og kjøpt kokosnøtter og drikke. Det er veldig smart å finne en fast baraca som du går til hver gang slik at de kjenner deg igjen og gir deg god service. Hvis man er alene kan de også passe på eiendelens dine mens du bader,  man må ALDRI gå fra tingene sine, da er de borte når du kommer tilbake.

Vi prøvde å finne igjen den samme baraca som tidligere og jeg tror vi klarte det. Baracka 59 hos Jorge. Super service og omtenksomhet. Til tross for at stranden var smekkfull, klarte han å fikse oss en kjempefin plass helt nede ved vannet. Deretter bestilte vi aqua de coco, som er kokosvann. Han kom tilbake med to kjempedigre og iskalde kokosnøtter som smakte helt fantastisk i varmen.

Det ble også to bad, tror nok det var minst 23 -24  grader i havet.

Vi fulgte deretter et våre faste søndagsritualer med en liten tur på hippimarkedet. Det var kjempevarmt og lite folk der, men jeg fant meg da en kjole 🙂

På kvelden skulle vi spise middag med noen kolleger av kjæresten. De ville spise sushi, noe jeg hater, men der vi var, Gurume restaurant, hadde de også mye annet, også en av min favoritter fra tidligere; laks med sitronrisotto, det var bare kjempegodt. Til forrett bestilte jeg tempurareker, og de var så digre at jeg kun orket å spise to av dem. Hadde helt glemt reketørrelsen i landet her…

Foreløpig så våkner jeg veldig tidlig, litt jetlag, så jeg har vært opp i over 2 timer allerede. Jeg venter på at det skal komme noen og fikse varmtvannet her. Da vi skulle dusje igår så var det nemlig bare kaldtvann i dusjen. Og det er det idag også …  jeg klarer bare ikke å vaske håret i kaldt vann. Så den hårsveisen min idag er litt underlig. Har jo ikke fått skylt ut saltvannet fra igår …  hvis ikke de får fikset det idag så må jeg gå til frisøren og få vasket det 🙂

 

30 dager igjen

Om 30 dager setter vi oss på flyet for å starte vårt nye liv i Rio de Janeiro i Brasil. Det er med  både sommerfugler og litt skrekkblandet fryd at jeg skriver dette nå, men jeg har opprette denne bloggen for å dokumenterer prosessen med flytting, integrering, ny livsstil og alt det andre som kan komme til å oppstå når man flytter til et nytt land.

Akkurat nå er jeg så vidt ferdig med ferien og på jobb igjen. Jobben ja … den har jeg sagt opp og jeg har min siste arbeidsdag 31. august. Mulig det er galskap å si opp en fast jobb som tilfeldigvis også er verdens beste jobb i min alder, men det har jeg altså gjort. Jeg får håpe at det fremdeles er behov for lærere når vi vender snuta hjemover igjen om et par års tid.

Det er mye logistikk som skal på plass før man kan flytte til utlandet. Visum, oppholdstillatelse, medlemskap i folketrygden, skaffe et ok sted å bo, fordøye all informasjon som blir kommer på mail angående integrering som de kaller  “Cultural training”, språkkurs og integreringscoach.

Jeg har nevnt at jeg er lærer men jeg har de siste 20 åra jobbet som lærer og rådgiver for voksne innvandrere og jobbet med introduksjonsprogrammet for flyktninger . Jeg mener selv at jeg har bittelitt kompetanse på fagfeltet som omhandler integrering, kulturell kompetanse og språklæring. Det at jeg nå plutselig befinner meg på “den andre siden av bordet” er en interessant opplevelse og en litt rar følelse. Dette kommer jeg nok til å skrive mye mer om fremover.

Det å finne et sted å bo i Rio er ingen enkel affære. Som expat har man et boligbudsjett å forholde seg til og slik situasjonen er nå så er det budsjettet en liten utfordring. Det er veldig lite å velge i. De leilighetene vi har funnet til nå som i utgangspunktet har hatt en pris tilsvarende budsjettet, har satt opp leia så fort de hører at det er et norsk firma som står bak. Så foreløpig har vi altså ikke noe sted å bo når vi kommer dit.

I går hadde jeg møte med flyttebyrået som hjelper til med flytteprosessen. Det meste settes på lager, men noe vil jeg også få sendt over som flyfrakt. Det er jo litt begrenset hva man får med seg i to kofferter.

Det å pakke ned et hus er en omfattende affære. Jeg har begynt å kaste og sortere klær. Det er jo veldig deilig med en skikkelig opprydning men det tar litt tid å komme skikkelig i gang.

Det blir mye tøy og ting  til Fretex og Kirkens bymisjon og til salgs på Finn.