Altså… jeg har faktisk vært språklærer på nett … MEN det skulle man ikke tro idag … Jeg skulle ha språktime kl 10.00 idag sammen med min språklærer som sitter i Sao Paulo. Jeg har selv valgt nett-lærer siden jeg tenkte det var litt mere praktisk pga alle forsinkelsene vi hadde for å komme hit og da kunne jeg starte litt tidligere istedet for å vente til jeg kom hit.
Jeg logget meg på kl 10 jeg, men jeg klarte ikke å komme inn på det videorommet vi benytter. Jeg har logget meg inn der mange ganger tidligere men idag var det helt umulig. At det går an å føle seg sååå dum ! Jeg skjønte etterhvert hva som var problemet og det var de ulike tidssonene. Jeg har tidligere vært i norsk tid og alt er registrert i henhold til norsk tid så kl 10 idag ble omgjort til kl 22 ikveld av det systemet som språkkurset benytter.
Også jeg som har trodd at jeg kan bittelitt data …
Jeg brukte sååå lang tid på å finne ut av dette og når jeg omsider skjønte hva som var galt så var jo timen slutt uten at jeg engang hadde sett læreren.
Men så sliten jeg ble.
Fikk en ny time til torsdag så får jeg håpe at det har ordnet seg til da.
Da er vi endelig på plass i Rio. Det tok sin tid, men desto bedre da vi endelig kom fram. Det aller første som kom i mot meg da vi gikk ut av flyet er den spesiell lukten. Det lukter helt annerledes og spesielt. Jeg aner ikke hva den kommer av men det lukter alltid sånn og jeg synes det lukter sååå godt. Etterhvert så merker man jo ikke den lukte men når man har vært borte fra den en stund og så kommer tilbake så er den der.
Det var litt av et lass med bagasje vi hadde med oss, over 100 kilo ! Og i tillegg så har vi noe som kommer med flyfrakt senere.
Foreløpig så bor vi i en midlertidig leilighet frem til vi kan flytte inn i den permanente vi skal bo i. Etter planene så får vi nøklene imorgen og jeg er kjempespent. Vi har nemlig ikke sett den annet enn på bilder og videoer som vi fikk noen til å filme for oss. Et lite risikoprosjekt, men vi inspiserte bygningen utenpå og omgivelsene rundt igår og det så ihvertfall bra ut.
Gleder meg veldig til å begynne og innrede alt helt fra scratch. Leiligheten er fullstendig tom og alt må skaffes … Jeg veksler mellom ulike stilarter for tiden og vet ennå ikke helt hva vi skal gå for. Rustikt, tropisk, barokt eller minimalistisk og dust ? Kanskje blir det en salig blanding av alt, hahaha 🙂
Det tar på å fly så langt, så da vi våknet igår følte vi oss ganske mørbanket. Vi tok oss en liten vandretur på Ipanema og langs stranden bort til Copacabana og tilbake igjen. Deretter gikk vi på stranda og la oss under under en parasoll.
En ting som er litt smart når du bor her og skal gå mye på stranden er å finne riktig plass. Ipanemabeach består av postoer, fra posto 8 og videre bort til posto 12 på Leblon. Da vi bodde her tidligere pleide vi å være sånn ca midt imellom posto 8 og 9. Så vi gikk dit igår også. På alle postoene er det strandbrakker (Baraca) hvor du får leid solstoler, parasoller og kjøpt kokosnøtter og drikke. Det er veldig smart å finne en fast baraca som du går til hver gang slik at de kjenner deg igjen og gir deg god service. Hvis man er alene kan de også passe på eiendelens dine mens du bader, man må ALDRI gå fra tingene sine, da er de borte når du kommer tilbake.
Vi prøvde å finne igjen den samme baraca som tidligere og jeg tror vi klarte det. Baracka 59 hos Jorge. Super service og omtenksomhet. Til tross for at stranden var smekkfull, klarte han å fikse oss en kjempefin plass helt nede ved vannet. Deretter bestilte vi aqua de coco, som er kokosvann. Han kom tilbake med to kjempedigre og iskalde kokosnøtter som smakte helt fantastisk i varmen.
Det ble også to bad, tror nok det var minst 23 -24 grader i havet.
Vi fulgte deretter et våre faste søndagsritualer med en liten tur på hippimarkedet. Det var kjempevarmt og lite folk der, men jeg fant meg da en kjole 🙂
På kvelden skulle vi spise middag med noen kolleger av kjæresten. De ville spise sushi, noe jeg hater, men der vi var, Gurume restaurant, hadde de også mye annet, også en av min favoritter fra tidligere; laks med sitronrisotto, det var bare kjempegodt. Til forrett bestilte jeg tempurareker, og de var så digre at jeg kun orket å spise to av dem. Hadde helt glemt reketørrelsen i landet her…
Foreløpig så våkner jeg veldig tidlig, litt jetlag, så jeg har vært opp i over 2 timer allerede. Jeg venter på at det skal komme noen og fikse varmtvannet her. Da vi skulle dusje igår så var det nemlig bare kaldtvann i dusjen. Og det er det idag også … jeg klarer bare ikke å vaske håret i kaldt vann. Så den hårsveisen min idag er litt underlig. Har jo ikke fått skylt ut saltvannet fra igår … hvis ikke de får fikset det idag så må jeg gå til frisøren og få vasket det 🙂
Om 30 dager setter vi oss på flyet for å starte vårt nye liv i Rio de Janeiro i Brasil. Det er med både sommerfugler og litt skrekkblandet fryd at jeg skriver dette nå, men jeg har opprette denne bloggen for å dokumenterer prosessen med flytting, integrering, ny livsstil og alt det andre som kan komme til å oppstå når man flytter til et nytt land.
Akkurat nå er jeg så vidt ferdig med ferien og på jobb igjen. Jobben ja … den har jeg sagt opp og jeg har min siste arbeidsdag 31. august. Mulig det er galskap å si opp en fast jobb som tilfeldigvis også er verdens beste jobb i min alder, men det har jeg altså gjort. Jeg får håpe at det fremdeles er behov for lærere når vi vender snuta hjemover igjen om et par års tid.
Det er mye logistikk som skal på plass før man kan flytte til utlandet. Visum, oppholdstillatelse, medlemskap i folketrygden, skaffe et ok sted å bo, fordøye all informasjon som blir kommer på mail angående integrering som de kaller “Cultural training”, språkkurs og integreringscoach.
Jeg har nevnt at jeg er lærer men jeg har de siste 20 åra jobbet som lærer og rådgiver for voksne innvandrere og jobbet med introduksjonsprogrammet for flyktninger . Jeg mener selv at jeg har bittelitt kompetanse på fagfeltet som omhandler integrering, kulturell kompetanse og språklæring. Det at jeg nå plutselig befinner meg på “den andre siden av bordet” er en interessant opplevelse og en litt rar følelse. Dette kommer jeg nok til å skrive mye mer om fremover.
Det å finne et sted å bo i Rio er ingen enkel affære. Som expat har man et boligbudsjett å forholde seg til og slik situasjonen er nå så er det budsjettet en liten utfordring. Det er veldig lite å velge i. De leilighetene vi har funnet til nå som i utgangspunktet har hatt en pris tilsvarende budsjettet, har satt opp leia så fort de hører at det er et norsk firma som står bak. Så foreløpig har vi altså ikke noe sted å bo når vi kommer dit.
I går hadde jeg møte med flyttebyrået som hjelper til med flytteprosessen. Det meste settes på lager, men noe vil jeg også få sendt over som flyfrakt. Det er jo litt begrenset hva man får med seg i to kofferter.
Det å pakke ned et hus er en omfattende affære. Jeg har begynt å kaste og sortere klær. Det er jo veldig deilig med en skikkelig opprydning men det tar litt tid å komme skikkelig i gang.
Det blir mye tøy og ting til Fretex og Kirkens bymisjon og til salgs på Finn.
