Det ble altså så stille her etter at karnevalet var ferdig og alle besøkende hadde reist! Det er veldig koselig med besøk og vi gleder oss allerede til neste besøk som kommer til påske !  Da er det min bror med familie som kommer. De har aldri vært her her og vi gleder oss enormt til å vise dem Rio.

Det har altså blitt hverdag igjen og hverdager er fine selv her. Idag har jeg hatt besøk av gartneren som har ryddet litt opp i plantene mine. Jeg hadde bla en palme som hadde råtnet, hmmm har det regnet for mye tro?  Men nå har jeg fått en ny fin arecapalme istedet og den vet jeg vil trives godt på den solfylte verandaen.

Siden det er fredag er det marked her nede, jeg gikk ut tidlig og handlet egg og frukt, men var også en liten tur innom bakeren og kjøpte varme deilige rundstykker. Eggene pakkes inn i avispapir !

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det er skikkelig luksus med fredagsmarkedet her og den lille delikatessebutikken som har et kjempegodt bakeri. Snart skal jeg gå ned og kjøpe blomster også, det er så mye å velge i så jeg aner ikke hva det blir denne gangen. —

Pga besøket så har jeg ikke hatt så mange portugisisk-timer i det siste men det har også kommet igang igjen. Merker fort  endring i språkkompetansen når vi har mye besøk og jeg snakker masse norsk. SÅ de neste ukene nå så må det jobbes igjen.

Jeg har ofte lurt på hvorfor mange av eleven jeg har hatt er så trøtte … men man blir fryktelig trøtt av å lære språk. Når man lærer et nytt språk så bruker man jo andre deler av hjernen enn det vi er vant til å bruke sihvertfall om voksne. Jeg tror det er det som gjør at man blir fryktelig sliten.

Når jeg har hatt språktime så er jeg helt utslitt, jeg har online portugisisktimer og 1,5 time på nett er krevende for en aldrende sjel hahaha! Men du verden så gøy, særlig når en merker at det går fremover. Det går jo opp og ned da, det blir som trappetrinn. Av og til blir man stående på et trinn og hvile før man igjen orker å gå videre eller løpe oppover trappen …

Det å lære et nytt språk er veldig sunt i voksen alder, da holdes hjernen igang 🙂

Sammenlignet med forrige gang vi bodde her så er jo det meste atskillig enklere da. En ting jeg ønsket meg veldig da vi bodde her sist var en symaskin, men jeg klarte aldri å finne ut av det ordentlig og kjente ikke så godt til de merkene de hadde den gangen,  bortsett fra Singer. Men denne uken har jeg faktisk kjøpt meg symaskin, og det er kjempegøy å sy litt. Jeg har lenge vært på utkikk etter noen store puter til sofaen, helst litt sebrastripete men det har ikke vært mulig å oppdrive.

For et par uker siden var jeg i Centro og i bydelen Saara er det en hel haug med lekre stoffbutikker og der fant jeg stoffet! Så nå syr jeg puter!!! Det blir nok flere ting som kommer til å bli sydd, det er så mange lekre tekstiler å velge blant her.

Vi har bodd her i 6 måneder nå…det har gått så fort. Sommerferien hjemme i Norge er allerede bestilt, drar hjem tidlig i juni, gleder meg til norsk sommer da med familien <3

Alle burde egentlig få muligheten til å integrere seg for andre gang i samme land. Så mye unødvendig frustrasjon man slipper andre gangen. Vi er mye bedre forberedt og vet hvordan ting fungerer eller ikke fungerer. Språklig er det også enklere selv om det fremdeles er mye jeg ikke forstår sånn med en gang.

I går hadde vi siste omgang med kulturell trening eller “cross-cultural training” som det egentlig heter. Det er en slags variant av det obligatoriske samfunnsfagkurset innvandrere i Norge må ta.

Hvor nødvendig det var for oss er jeg litt usikker på men noen nyttige tips fikk vi og coachen vi hadde var dyktig.

Men det er et opplegg som er laget slik at det ikke akkurat er tilpasset den enkelte  men alle skal igjennom det samme selv om vi forsøkte å si fra hva vi hadde behov for og coachen vår også prøvde å tilpasse det så var det helt tydelig at enkelte områder var noe som de kunne krysse ut at var gjort.

Som feks Integreringsprosessen…da hun tok fram det bildet og begynte å forklare prosessene og hva man skulle føle når så ble jeg nødt til å si fra…For det første så er vi her for 2.gang etter å ha bodd her før og integrert oss og for det andre så er dette noe jeg har undervist innvandrere i Norge om i sånn ca 20 år.

Da vi bodde her for første gang så kjente jeg så absolutt på alle fasene man går igjennom som ny i et fremmed land og en fremmed kultur og språk. Nå derimot er veldig mye annerledes. Kanskje vi er helt i enden av prosessen der hvor det meste faller på plass 🙂

På søndag så var vi på Sjømannskirken her i Rio, det var innsettelse av ny prestefamilie. Det er alltid veldig koselig å være der og treffe mange andre nordmenn. Camerata Laranjeiras hadde konsert for oss og det er et orkester med utspring i et sosialt tiltak for ungdom her i Rio som er satt i gang av nordmenn. De har blitt kjempeflinke og jeg gleder meg til flere konserter med dem. En anne ting som var litt morsomt var at den nye presten hadde jobbet som lærer i innføringsklasse og således hadde vi samme lærerbakgrunn. selv om jeg kommer fra arbeide med voksne innvandrere.  Vi begynte allerede å diskutere mulighetene for å opprette norskkurs for brasilianere på sjømannskirken. Kan bli kjempespennende arbeid! Det er jo en god del brasilianere som reiser til Norge for å jobbe og det å ha et tilbud om språkkurs tror jeg vil være veldig aktuelt.

Ellers så blir det mye leilighetsjobbing for tida, vi må ut av den midlertidige leiligheten om en uke og den nye leiligheten er langtifra klar. Denne morgenen har jeg brukt en del tid på mailer for å få installert diverse ting, slik som internett, gasskomfyren og vaskemaskinen. Vaskemaskinen kunne vi sikkert fikset selv da men… expat er expat, da gjør vi så lite som mulig selv 🙂

Imorgen er det 2 uker siden vi kom hit, jeg har følelsen av å ha vært her mye lenger, rart. Det skjer jo mye da, på mandag hadde vi time hos policia federal dvs utlendingspolitiet. Det tok myyye lenger enn en time, men nå er vi ihvertfall registrert som innvandrere til Brasil og har fått de nødvendige dokumentene som bekrefter det.

Fredag på Ipanema er markedsdag og det er en livlig og morsom affære. Helt utrolig hva man kan få kjøpt. Hønseføtter feks …  lurer på hva de brukes til…

Kjæresten har bursdag idag, tror han har blitt feiret på jobben men vi må jo feire han litt her hjemme også. Chandon ligger klar i kjøleskapet. Gaven ligger også klar.  Har ikke noe bakemuligheter i leiligheten vi bor i nå, så det ble kjøpekake 🙂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I helgen skal vi montere møbler  og diverse i leiligheten. Det gleder jeg meg veldig til å få gjort. Det er nok en liten stund til vi kan flytte inn siden vi må bytte stikkontakter i leiligheten slik at moderne hvitevarer og belysning passer. Vi har kjøpt et monster av en komfyr som jeg virkelig gleder meg til å teste ut. Det er kombinert gass og elektrisk. Da vi bodde her forrige gang hadde vi en som kun var gass og det var litt vanskelig å få osten på pizzaen gylden og brødene skikkelig stekt, så det håper jeg går bedre nå.

Når portieren der vi skal bo begynner å snakke så skjønner jeg fremdeles minimalt, han snakker så fort. Men når jeg får tenkt meg om og klarer og sette det han snakker om inn i en kontekst så skjønner jeg hva han mener ihvertfall.

Til uka begynner jeg med språktimer 2 ganger i uka, hver gang starter vi kl 8 på morgenen. Jeg våkner så tidlig her så like greit å komme igang med dagen og få hodet til å virke. Skulle nok ønske at det gikk litt raskere med progresjonen så får håpe det kommer seg etterhvert. Forrige gang så hjalp det veldig med daglig prat med maiden.

Vi er ganske enige om metodikken når det gjelder hva som er effektiv språklæring. Vi bruker ingen bøker, kun muntlig som jeg skriver ned underveis sånn at jeg kan gå tilbake etterpå og lese det vi har vært i gjennom.

Da vi bodde her for 10 år siden hadde vi en maid som vi ble veldig glade i og jeg spurte om hun kunne tenkte seg å jobbe for oss igjen. Hun hadde dessverre gått av med pensjon, men datteren hennes var på leting etter ny jobb og hun har tidligere jobbet for andre nordmenn så da har vi ansatt henne. Det blir fint å få hjelp til en del praktiske ting i fbm innflytting og diverse saker.

Nå har vi fått nøkkel til leiligheten vår og vi var veldig spente på hvordan den ville være siden vi ikke hadde sett den på ordentlig.  Men heldigvis så var alt bra, litt småplukk rundt omkring som må ordnes opp i men det blir en takknemlig jobb å innrede den.  Det er langt fra noe luksus men beliggenheten i seg selv er litt luksus da. Midt på Ipanema med kort vei til stranden.

De som vasket leiligheten hadde klart å rive ned den ene elektroniske gardinen så den må jeg forsøke å få fikset på et vis.

Vi skal bo nest øverst i den midterste leiligheten på bildet under.  Vi har stor balkong noe som var et must for oss og vi har utsikt både til Kristusstatuen og til Dois Irmaos.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg har begynt å kjøpe møbler og det i seg selv er en liten utfordring. Jeg er ikke sååå god i portugisisk enda at jeg kan diskutere hvitevarer, men jeg har nå fått kjøpt både kjøleskap og komfyr.

Vi må skaffe absolutt alt siden leiligheten er tom, og alt er jo ikke like gøy å lete etter. Det er dessuten sånn her at mye må bestilles og butikkene har mere showroom når det gjelder større husholdningsting.

Det føles som å ha et stort, blankt og hvitt lerret foran seg som vi skal fylle med farger og innhold.

Det tar mye tid å få tak i alt man trenger til en leilighet, så nå i disse dager er det nærmest en fulltidsjobb å shoppe møbler, hihihi.

I går kjøpte vi seng, og her i Brasil er det en ganske så omstendelig affære. Å komme inn i en sengebutikk er nesten som et sykehus hvor alt er cleant og alle de ansatte går i hvite frakker. Litt spesielt men vi fikk veldig god hjelp og sengen vi endte opp med å kjøpe var utrolig fin og behagelig så jeg gleder meg til den kommer i hus. Cleant og  sykehusfølelse til tross, vi ble tilbudt en øl der da mens vi holdt med kjøpet 🙂

Om 30 dager setter vi oss på flyet for å starte vårt nye liv i Rio de Janeiro i Brasil. Det er med  både sommerfugler og litt skrekkblandet fryd at jeg skriver dette nå, men jeg har opprette denne bloggen for å dokumenterer prosessen med flytting, integrering, ny livsstil og alt det andre som kan komme til å oppstå når man flytter til et nytt land.

Akkurat nå er jeg så vidt ferdig med ferien og på jobb igjen. Jobben ja … den har jeg sagt opp og jeg har min siste arbeidsdag 31. august. Mulig det er galskap å si opp en fast jobb som tilfeldigvis også er verdens beste jobb i min alder, men det har jeg altså gjort. Jeg får håpe at det fremdeles er behov for lærere når vi vender snuta hjemover igjen om et par års tid.

Det er mye logistikk som skal på plass før man kan flytte til utlandet. Visum, oppholdstillatelse, medlemskap i folketrygden, skaffe et ok sted å bo, fordøye all informasjon som blir kommer på mail angående integrering som de kaller  “Cultural training”, språkkurs og integreringscoach.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg har nevnt at jeg er lærer men jeg har de siste 20 åra jobbet som lærer og rådgiver for voksne innvandrere og jobbet med introduksjonsprogrammet for flyktninger . Jeg mener selv at jeg har bittelitt kompetanse på fagfeltet som omhandler integrering, kulturell kompetanse og språklæring. Det at jeg nå plutselig befinner meg på “den andre siden av bordet” er en interessant opplevelse og en litt rar følelse. Dette kommer jeg nok til å skrive mye mer om fremover.

Det å finne et sted å bo i Rio er ingen enkel affære. Som expat har man et boligbudsjett å forholde seg til og slik situasjonen er nå så er det budsjettet en liten utfordring. Det er veldig lite å velge i. De leilighetene vi har funnet til nå som i utgangspunktet har hatt en pris tilsvarende budsjettet, har satt opp leia så fort de hører at det er et norsk firma som står bak. Så foreløpig har vi altså ikke noe sted å bo når vi kommer dit.

I går hadde jeg møte med flyttebyrået som hjelper til med flytteprosessen. Det meste settes på lager, men noe vil jeg også få sendt over som flyfrakt. Det er jo litt begrenset hva man får med seg i to kofferter.

Det å pakke ned et hus er en omfattende affære. Jeg har begynt å kaste og sortere klær. Det er jo veldig deilig med en skikkelig opprydning men det tar litt tid å komme skikkelig i gang.

Det blir mye tøy og ting  til Fretex og Kirkens bymisjon og til salgs på Finn.