Altså… jeg har faktisk vært språklærer på nett … MEN det skulle man ikke tro idag … Jeg skulle ha språktime kl 10.00 idag sammen med min språklærer som sitter i Sao Paulo. Jeg har selv valgt nett-lærer siden jeg tenkte det var litt mere praktisk pga alle forsinkelsene vi hadde for å komme hit og da kunne jeg starte litt tidligere istedet for å vente til jeg kom hit.
Jeg logget meg på kl 10 jeg, men jeg klarte ikke å komme inn på det videorommet vi benytter. Jeg har logget meg inn der mange ganger tidligere men idag var det helt umulig. At det går an å føle seg sååå dum ! Jeg skjønte etterhvert hva som var problemet og det var de ulike tidssonene. Jeg har tidligere vært i norsk tid og alt er registrert i henhold til norsk tid så kl 10 idag ble omgjort til kl 22 ikveld av det systemet som språkkurset benytter.
Også jeg som har trodd at jeg kan bittelitt data …
Jeg brukte sååå lang tid på å finne ut av dette og når jeg omsider skjønte hva som var galt så var jo timen slutt uten at jeg engang hadde sett læreren.
Men så sliten jeg ble.
Fikk en ny time til torsdag så får jeg håpe at det har ordnet seg til da.
Da er vi endelig på plass i Rio. Det tok sin tid, men desto bedre da vi endelig kom fram. Det aller første som kom i mot meg da vi gikk ut av flyet er den spesiell lukten. Det lukter helt annerledes og spesielt. Jeg aner ikke hva den kommer av men det lukter alltid sånn og jeg synes det lukter sååå godt. Etterhvert så merker man jo ikke den lukte men når man har vært borte fra den en stund og så kommer tilbake så er den der.
Det var litt av et lass med bagasje vi hadde med oss, over 100 kilo ! Og i tillegg så har vi noe som kommer med flyfrakt senere.
Foreløpig så bor vi i en midlertidig leilighet frem til vi kan flytte inn i den permanente vi skal bo i. Etter planene så får vi nøklene imorgen og jeg er kjempespent. Vi har nemlig ikke sett den annet enn på bilder og videoer som vi fikk noen til å filme for oss. Et lite risikoprosjekt, men vi inspiserte bygningen utenpå og omgivelsene rundt igår og det så ihvertfall bra ut.
Gleder meg veldig til å begynne og innrede alt helt fra scratch. Leiligheten er fullstendig tom og alt må skaffes … Jeg veksler mellom ulike stilarter for tiden og vet ennå ikke helt hva vi skal gå for. Rustikt, tropisk, barokt eller minimalistisk og dust ? Kanskje blir det en salig blanding av alt, hahaha 🙂
Det tar på å fly så langt, så da vi våknet igår følte vi oss ganske mørbanket. Vi tok oss en liten vandretur på Ipanema og langs stranden bort til Copacabana og tilbake igjen. Deretter gikk vi på stranda og la oss under under en parasoll.
En ting som er litt smart når du bor her og skal gå mye på stranden er å finne riktig plass. Ipanemabeach består av postoer, fra posto 8 og videre bort til posto 12 på Leblon. Da vi bodde her tidligere pleide vi å være sånn ca midt imellom posto 8 og 9. Så vi gikk dit igår også. På alle postoene er det strandbrakker (Baraca) hvor du får leid solstoler, parasoller og kjøpt kokosnøtter og drikke. Det er veldig smart å finne en fast baraca som du går til hver gang slik at de kjenner deg igjen og gir deg god service. Hvis man er alene kan de også passe på eiendelens dine mens du bader, man må ALDRI gå fra tingene sine, da er de borte når du kommer tilbake.
Vi prøvde å finne igjen den samme baraca som tidligere og jeg tror vi klarte det. Baracka 59 hos Jorge. Super service og omtenksomhet. Til tross for at stranden var smekkfull, klarte han å fikse oss en kjempefin plass helt nede ved vannet. Deretter bestilte vi aqua de coco, som er kokosvann. Han kom tilbake med to kjempedigre og iskalde kokosnøtter som smakte helt fantastisk i varmen.
Det ble også to bad, tror nok det var minst 23 -24 grader i havet.
Vi fulgte deretter et våre faste søndagsritualer med en liten tur på hippimarkedet. Det var kjempevarmt og lite folk der, men jeg fant meg da en kjole 🙂
På kvelden skulle vi spise middag med noen kolleger av kjæresten. De ville spise sushi, noe jeg hater, men der vi var, Gurume restaurant, hadde de også mye annet, også en av min favoritter fra tidligere; laks med sitronrisotto, det var bare kjempegodt. Til forrett bestilte jeg tempurareker, og de var så digre at jeg kun orket å spise to av dem. Hadde helt glemt reketørrelsen i landet her…
Foreløpig så våkner jeg veldig tidlig, litt jetlag, så jeg har vært opp i over 2 timer allerede. Jeg venter på at det skal komme noen og fikse varmtvannet her. Da vi skulle dusje igår så var det nemlig bare kaldtvann i dusjen. Og det er det idag også … jeg klarer bare ikke å vaske håret i kaldt vann. Så den hårsveisen min idag er litt underlig. Har jo ikke fått skylt ut saltvannet fra igår … hvis ikke de får fikset det idag så må jeg gå til frisøren og få vasket det 🙂
Så er endelig alt på plass og vi drar førstkommende lørdag. Det ble en ganske god forsinkelse så jeg har rukket å pakke om mange ganger.
Leilighet er også i boks og etter planen skal vi få nøklene over helgen. Det å innrede den blir som å ha et stort blankt lerret foran seg. Akkurat nå så endrer stilen min seg hver dag i hodet mitt…hahaha.
Vi har hatt noen timer med kulturell trening og informasjon og jeg er godt igang med språkstudiene.
Språklæringen går forholdsvis greit men selv etter en egen-evaluering hvor jeg selv mente at jeg var nærme A2 muntlig så var første time på nybegynnerstadiet … hun som er lærer ble like forbauset som meg for de som kartlegger nye studenter hadde skrevet nybegynner. Så dette måtte jeg jo sjekke litt opp i . Svaret jeg fikk da jeg tok kontakt med administrasjonen var at “alle studenter tror de selv er mye flinkere i språk enn det som er realiteten” hmmmm … følelsen av å ikke bli hørt eller tatt alvorlig var ikke helt god.
Jeg har tenkt ganske mye på hvordan de elevene jeg selv har hatt har følt seg. Hvor mye har jeg overkjørt dem tro? Jeg har nok gjort det av og til dessverre.
Jeg fikk litt samme opplevelse da vi skulle ha “cross-cultural training”. Man lager et opplegg og det skal passe for alle. Uansett bakgrunn. Til tross for at vi skulle gi masse info om oss selv så er jeg usikker på hvor mye det ble tatt hensyn til. Lærerkreftene vi har fått er dyktige og kan sitt fag så de har tilpasset opplegget etterhvert. Så tross alt fornøyd med utfallet.
Siden jeg har jobbet med flyktninger og innvandrere i over 25 år så er det veldig interessant å sitte “på andre siden av bordet”. Du føler deg så liten når du er i en sånn situasjon og man er også ganske sårbar. Jeg er jo på langt nær i en flyktningsituasjon og vil vel heller kalle meg luksusinnvandrer, men språk skal læres og ny kultur tilegnes uansett.
Det er ikke så enkelt å lage opplegg som passer alle men god bakgrunnsinfo angående de studentene eller deltakerne man skal jobbe med er et godt utgangspunkt. Så gjelder det hvordan den infoen blir brukt videre. På mange områder har vi blitt flinke i Norge til å tilpasse men vi er ikke på langt nær flinke nok.
Til nå er det ingen som har spurt meg om hva jeg har behov for å lære eller vite mere om angående det nye landet vi skal til. Men spurte jeg mine deltakere og studenter hva de mente de hadde behov for å lære?
