Så er endelig alt på plass og vi drar førstkommende lørdag. Det ble en ganske god forsinkelse så jeg har rukket å pakke om mange ganger.
Leilighet er også i boks og etter planen skal vi få nøklene over helgen. Det å innrede den blir som å ha et stort blankt lerret foran seg. Akkurat nå så endrer stilen min seg hver dag i hodet mitt…hahaha.
Vi har hatt noen timer med kulturell trening og informasjon og jeg er godt igang med språkstudiene.
Språklæringen går forholdsvis greit men selv etter en egen-evaluering hvor jeg selv mente at jeg var nærme A2 muntlig så var første time på nybegynnerstadiet … hun som er lærer ble like forbauset som meg for de som kartlegger nye studenter hadde skrevet nybegynner. Så dette måtte jeg jo sjekke litt opp i . Svaret jeg fikk da jeg tok kontakt med administrasjonen var at “alle studenter tror de selv er mye flinkere i språk enn det som er realiteten” hmmmm … følelsen av å ikke bli hørt eller tatt alvorlig var ikke helt god.
Jeg har tenkt ganske mye på hvordan de elevene jeg selv har hatt har følt seg. Hvor mye har jeg overkjørt dem tro? Jeg har nok gjort det av og til dessverre.
Jeg fikk litt samme opplevelse da vi skulle ha “cross-cultural training”. Man lager et opplegg og det skal passe for alle. Uansett bakgrunn. Til tross for at vi skulle gi masse info om oss selv så er jeg usikker på hvor mye det ble tatt hensyn til. Lærerkreftene vi har fått er dyktige og kan sitt fag så de har tilpasset opplegget etterhvert. Så tross alt fornøyd med utfallet.
Siden jeg har jobbet med flyktninger og innvandrere i over 25 år så er det veldig interessant å sitte “på andre siden av bordet”. Du føler deg så liten når du er i en sånn situasjon og man er også ganske sårbar. Jeg er jo på langt nær i en flyktningsituasjon og vil vel heller kalle meg luksusinnvandrer, men språk skal læres og ny kultur tilegnes uansett.
Det er ikke så enkelt å lage opplegg som passer alle men god bakgrunnsinfo angående de studentene eller deltakerne man skal jobbe med er et godt utgangspunkt. Så gjelder det hvordan den infoen blir brukt videre. På mange områder har vi blitt flinke i Norge til å tilpasse men vi er ikke på langt nær flinke nok.
Til nå er det ingen som har spurt meg om hva jeg har behov for å lære eller vite mere om angående det nye landet vi skal til. Men spurte jeg mine deltakere og studenter hva de mente de hadde behov for å lære?
