Imorgen er det 2 uker siden vi kom hit, jeg har følelsen av å ha vært her mye lenger, rart. Det skjer jo mye da, på mandag hadde vi time hos policia federal dvs utlendingspolitiet. Det tok myyye lenger enn en time, men nå er vi ihvertfall registrert som innvandrere til Brasil og har fått de nødvendige dokumentene som bekrefter det.

Fredag på Ipanema er markedsdag og det er en livlig og morsom affære. Helt utrolig hva man kan få kjøpt. Hønseføtter feks …  lurer på hva de brukes til…

Kjæresten har bursdag idag, tror han har blitt feiret på jobben men vi må jo feire han litt her hjemme også. Chandon ligger klar i kjøleskapet. Gaven ligger også klar.  Har ikke noe bakemuligheter i leiligheten vi bor i nå, så det ble kjøpekake

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

I helgen skal vi montere møbler  og diverse i leiligheten. Det gleder jeg meg veldig til å få gjort. Det er nok en liten stund til vi kan flytte inn siden vi må bytte stikkontakter i leiligheten slik at moderne hvitevarer og belysning passer. Vi har kjøpt et monster av en komfyr som jeg virkelig gleder meg til å teste ut. Det er kombinert gass og elektrisk. Da vi bodde her forrige gang hadde vi en som kun var gass og det var litt vanskelig å få osten på pizzaen gylden og brødene skikkelig stekt, så det håper jeg går bedre nå.

Når portieren der vi skal bo begynner å snakke så skjønner jeg fremdeles minimalt, han snakker så fort. Men når jeg får tenkt meg om og klarer og sette det han snakker om inn i en kontekst så skjønner jeg hva han mener ihvertfall.

Til uka begynner jeg med språktimer 2 ganger i uka, hver gang starter vi kl 8 på morgenen. Jeg våkner så tidlig her så like greit å komme igang med dagen og få hodet til å virke. Skulle nok ønske at det gikk litt raskere med progresjonen så får håpe det kommer seg etterhvert. Forrige gang så hjalp det veldig med daglig prat med maiden.

Vi er ganske enige om metodikken når det gjelder hva som er effektiv språklæring. Vi bruker ingen bøker, kun muntlig som jeg skriver ned underveis sånn at jeg kan gå tilbake etterpå og lese det vi har vært i gjennom.

Da vi bodde her for 10 år siden hadde vi en maid som vi ble veldig glade i og jeg spurte om hun kunne tenkte seg å jobbe for oss igjen. Hun hadde dessverre gått av med pensjon, men datteren hennes var på leting etter ny jobb og hun har tidligere jobbet for andre nordmenn så da har vi ansatt henne. Det blir fint å få hjelp til en del praktiske ting i fbm innflytting og diverse saker.

Altså… jeg har faktisk vært språklærer på nett … MEN det skulle man ikke tro idag …  Jeg skulle ha språktime kl 10.00 idag sammen med min språklærer som sitter i Sao Paulo. Jeg har selv valgt nett-lærer siden jeg tenkte det var litt mere praktisk pga alle forsinkelsene vi hadde for å komme hit og da kunne jeg starte litt tidligere istedet for å vente til jeg kom hit.

Jeg logget meg på kl 10 jeg, men jeg klarte ikke å komme inn på det videorommet vi benytter. Jeg har logget meg inn der mange ganger tidligere men idag var det helt umulig. At det går an å føle seg sååå dum ! Jeg skjønte etterhvert hva som var problemet og det var de ulike tidssonene. Jeg har tidligere vært i norsk tid og alt er registrert i henhold til norsk tid så kl 10 idag ble omgjort til kl 22 ikveld av det systemet som språkkurset benytter.

Også jeg som har trodd at jeg kan bittelitt data …

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg brukte sååå lang tid på å finne ut av dette og når jeg omsider skjønte hva som var galt så var jo timen slutt uten at jeg engang hadde sett læreren.

Men så sliten jeg ble.

Fikk en ny time til torsdag så får jeg håpe at det har ordnet seg til da.

Gikk på stranden etter dette …

Så er endelig alt på plass og vi drar førstkommende lørdag. Det ble en ganske god forsinkelse så jeg har rukket å pakke om mange ganger.

Leilighet er også i boks og etter planen skal vi få nøklene over helgen. Det å innrede den blir som å ha et stort blankt lerret foran seg. Akkurat nå så endrer stilen min seg hver dag i hodet mitt…hahaha.

Vi har hatt noen timer med kulturell trening og informasjon og jeg er godt igang med språkstudiene.

Språklæringen går forholdsvis greit men selv etter en egen-evaluering hvor jeg selv mente at jeg var nærme A2 muntlig så var første time på nybegynnerstadiet … hun som er  lærer ble  like forbauset som meg for de som kartlegger nye studenter hadde skrevet nybegynner. Så dette måtte jeg jo sjekke litt opp i . Svaret jeg fikk da jeg tok kontakt med administrasjonen var at “alle studenter tror de selv er mye flinkere i språk enn det som er realiteten” hmmmm …  følelsen av å ikke bli hørt eller tatt alvorlig var ikke helt god.

Jeg har tenkt ganske mye på hvordan de elevene jeg selv har hatt har følt seg. Hvor mye har jeg overkjørt dem tro?  Jeg har nok gjort det av og til dessverre.

Jeg fikk litt samme opplevelse da vi skulle ha “cross-cultural training”.  Man lager et opplegg og det skal passe for alle. Uansett bakgrunn.  Til tross for at vi skulle gi masse info om oss selv så er jeg usikker på hvor mye det ble tatt hensyn til.  Lærerkreftene vi har fått er dyktige og kan sitt fag så de har tilpasset opplegget etterhvert. Så tross alt fornøyd med utfallet.

Siden jeg har jobbet med flyktninger og innvandrere i over 25 år så er det veldig interessant å sitte “på andre siden av bordet”. Du føler deg så liten når du er i en sånn situasjon og man er også ganske sårbar. Jeg er jo på langt nær i en flyktningsituasjon og vil vel heller kalle meg luksusinnvandrer, men språk skal læres og ny kultur tilegnes uansett.

Det er ikke så enkelt å lage opplegg som passer alle men god bakgrunnsinfo angående de studentene eller deltakerne man skal jobbe med er et godt utgangspunkt. Så gjelder det hvordan den infoen blir brukt videre. På mange områder har vi blitt flinke i Norge til å tilpasse men vi er ikke på langt nær flinke nok.

Til nå er det ingen som har spurt meg om hva jeg har behov for å lære eller vite mere om angående det nye landet vi skal til. Men spurte jeg mine deltakere og studenter hva de mente de hadde behov for å lære?

Om 30 dager setter vi oss på flyet for å starte vårt nye liv i Rio de Janeiro i Brasil. Det er med  både sommerfugler og litt skrekkblandet fryd at jeg skriver dette nå, men jeg har opprette denne bloggen for å dokumenterer prosessen med flytting, integrering, ny livsstil og alt det andre som kan komme til å oppstå når man flytter til et nytt land.

Akkurat nå er jeg så vidt ferdig med ferien og på jobb igjen. Jobben ja … den har jeg sagt opp og jeg har min siste arbeidsdag 31. august. Mulig det er galskap å si opp en fast jobb som tilfeldigvis også er verdens beste jobb i min alder, men det har jeg altså gjort. Jeg får håpe at det fremdeles er behov for lærere når vi vender snuta hjemover igjen om et par års tid.

Det er mye logistikk som skal på plass før man kan flytte til utlandet. Visum, oppholdstillatelse, medlemskap i folketrygden, skaffe et ok sted å bo, fordøye all informasjon som blir kommer på mail angående integrering som de kaller  “Cultural training”, språkkurs og integreringscoach.

Jeg har nevnt at jeg er lærer men jeg har de siste 20 åra jobbet som lærer og rådgiver for voksne innvandrere og jobbet med introduksjonsprogrammet for flyktninger . Jeg mener selv at jeg har bittelitt kompetanse på fagfeltet som omhandler integrering, kulturell kompetanse og språklæring. Det at jeg nå plutselig befinner meg på “den andre siden av bordet” er en interessant opplevelse og en litt rar følelse. Dette kommer jeg nok til å skrive mye mer om fremover.

Det å finne et sted å bo i Rio er ingen enkel affære. Som expat har man et boligbudsjett å forholde seg til og slik situasjonen er nå så er det budsjettet en liten utfordring. Det er veldig lite å velge i. De leilighetene vi har funnet til nå som i utgangspunktet har hatt en pris tilsvarende budsjettet, har satt opp leia så fort de hører at det er et norsk firma som står bak. Så foreløpig har vi altså ikke noe sted å bo når vi kommer dit.

I går hadde jeg møte med flyttebyrået som hjelper til med flytteprosessen. Det meste settes på lager, men noe vil jeg også få sendt over som flyfrakt. Det er jo litt begrenset hva man får med seg i to kofferter.

Det å pakke ned et hus er en omfattende affære. Jeg har begynt å kaste og sortere klær. Det er jo veldig deilig med en skikkelig opprydning men det tar litt tid å komme skikkelig i gang.

Det blir mye tøy og ting  til Fretex og Kirkens bymisjon og til salgs på Finn.