Det går mot sommer og lysere dager

Stikk motsatt av hvordan det er i Norge så går det mot sommer her. Vi har til nå sluppet unna de store hetebølgene men de kommer nok. Dagene de siste ukene har vært veldig behagelig men dessverre så er vannet i havet iskaldt, så det er lite bading for tida. Men det retter seg vel etterhvert som varmen kommer for alvor.

Det er ganske vanlig hverdag på Ipanema for tida, noen jobber og andre nyter livet. Jeg prøver å bli enda bedre til å snakke portugisisk men må innrømme at nivået drar seg litt til nå. Mye avansert grammatikk, det er både gøy og frustrerende. Glemmer jo så fort 😂 jeg får skylde på alderen 😂

Jeg begynner så smått å tenke på julefeiring, vi skal tilbringe julen her, og får besøk av min datter med familie. Det blir såååå koselig.

Men før julefeiring så er det en aldri så liten norgestur som står på programmet. Vi drar til Norge på torsdag  og blir ca 2 uker. Det blir veldig fint med en liten førjulstur hjem.

Jeg har noen små planer om å få omgjort mitt norske førerkort til et brasiliansk et. Og har såvidt startet på forberedelsene til det. Dette er noe som kan ta veeeeldig lang tid men det kan jo hende jeg får det til før vi skal hjem for godt. Jeg måtte få sendt kopier etc av masse dokumenter og også førerkortet siden det må oversettes. Det var veldig mye styr med det og i det kaoset så klarte jeg å rote bort førerkortet selvfølgelig. Og det har ikke vært mulig å finne det så jeg tenkte at det må ha blitt kastet. Det har vel lagt inni noen papirer som skulle kastes og det bar det.

Så i dag har lett og lett overalt for å være helt sikker på at det var borte før jeg meldte det tapt hos vegvesenet. Så jeg meldte det tapt og lastet ned midlertidig kjøretillatelse etc kjekt å ha i orden siden vi skal hjem på torsdag,

Deretter åpnet jeg nattbordskuffen min og det første jeg ser er førerkortet, det ligger klistret inn til kanten på skuffen. Men altså jeg har lett i den skuffen sikkert hundre ganger, til og med tømt den!!!

Så da var det å melde førerkortet gjenfunnet da 😂

 

Vi var en liten tur i Centro på lørdag, jeg liker å rusle rundt der og se på fordums storhet, fra den gang Rio var en hovedstad. Man ser tydelig også hvilken betydning europeisk arkitektur har hatt.

 

 

Parken i det gamle presidentpalasset i Rio.

 

Søndagsfrokost på Talho

 

 

I Centro er det en bitteliten og uendelig vakker kirke som heter Igreja de Nossa Senhora da Lapa dos Mercadores. Vi kom akkurat da messen skulle starte, dessverre var det fullt og ikke ledige sitteplasser, men jeg fikk tatt et par bilder da.

 

Var på en liten konsert i parken i presidentpalasset, synes de hadde vært rause med stolene til publikum 😂

 

Så har vi kommet oss tilbake fra Peru

Det var en fantastisk opplevelse å være i Peru. Veldig annerledes enn Brasil, i hvert fall der vi var. Vi dro til Cusco for å ha det som base siden hovedmålet vårt var Machu Picchu.

Vi dro fra Rio via Lima og så til Cusco. En lang reise som ble lenger enn nødvendig siden det ble forsinkelser og kanselleringer underveis.

Men vi kom fram til slutt da, 5 timer senere enn planlagt.

Cusco ligger på 3400 meters høyde og det i seg selv kan være ganske utfordrende siden man ikke aner noe på forhånd om hvordan kroppen takler å være i så stor høyde. Særlig hvis man ikke har prøvd det før.

Jeg kjente det med en gang jeg gikk ut av flyet, det ble så tungt å gå. Da vi endelig kom fram til hotellet følte jeg meg ganske gåen men vi tok oss en liten luftetur for å få tak i vann etc.

De sier at man skal drikke coça-te og tygge cocablader for å unngå høydesyke. Jeg droppet bladene men drakk litervis med coça-te, det smaker rett og slett fælt. Vi kjøpte også noe godteri som inneholdt coca og det var ganske godt å spise.

Det ble en litt slitsom natt den første natten i Cusco, sterk hodepine og svimmel, småkvalm hele tiden. Så mandagen ble noe amputert for min del, vi hadde en fin runde på formiddagen rundt i byen for å bli kjent, men etter lunsj måtte jeg bare gå å legge meg. Jeg sov til det ble kveld, orket litt middag og så var det bare å legge seg igjen.

Jeg begynte å bli litt bekymret for dagen etter siden vi da skulle dra til Machu Picchu. Men da jeg våknet tidlig den morgenen så var formen helt fin, ingen hodepine eller utslåtthet.

Vi dro grytidlig avgårde med tog til Águas Caliente, for deretter å ta buss opp til inngangen til Machu Picchu. Så vi valgte med andre ord latmannsveien. 🙂

Vi måtte gå et lite stykke da siden vi skulle opp og se byen ovenfra før vi gikk litt nedover igjen. Machu Picchu ligger ikke fullt så høyt som Cusco, kun på 2400 meter men jeg merket at formen ikke var helt som den skulle allikevel,

Det var en fantastisk opplevelse å komme dit og se det i virkeligheten. Utrolig fascinerende og vakkert.

Vi spiste lunsj i Águas Caliente og så var det tog tilbake til Cusco igjen. Togturen til var veldig fin, men tilbaketuren ble veldig lang og mørk. Vi ble også ganske så forsinket så vi var ikke tilbake på hotellet før 21.30.

Onsdagen hadde vi satt av til litt sightseeing i Cusco og vi meldte oss på en omvisning som var både en vandring rundt i byen og deretter besøk på diverse inkasteder. Hele byen er jo et inkasted og man finner rester av samfunnet overalt i byen.

Det er veldig annerledes enn Brasil, kanskje jeg ikke var godt nok forberedt men det ble nok et aldri så lite kultursjokk.

Selv om det kun var første dagen høyden plaget meg skikkelig så merket jeg jo at kroppen ikke var helt med. Ble fort litt svimmel hvis jeg gikk fort og jeg var småkvalm hele tiden.

Det var veldig deilig da vi landet i Lima igjen og luften var normal 😂

 

Pain in the «ass»

Det er nok det de tenker om meg de som driver språkskoler her. Jeg har rukket å sparke to lærere etter at jeg kom tilbake hit. Jeg har egentlig ikke lyst til å være en sånn guffen elev men når jeg ser at det de driver er fullstendig feil og strider mot alt som er god pedagogikk så orker jeg ikke rett og slett.

En annen ting som har vært veldig demotiverende er arbeidsspråk.

Og jeg som har ivret sånn for hvor viktig det er overfor de elevene jeg har hatt. Det er jo viktig å kunne arbeidsspråket når man skal jobbe…  men… jeg har ikke jobb her, og ihvertfall ikke en sånn jobb hvor jeg  trenger vokabularet i  forhandlingssituasjoner etc

Jeg vet jeg snakker imot meg selv nå men når jeg føler at jeg trenger å lære mer om daglig konversasjon og jeg formidler det til lærerne så blir det ignorert. Det er ingen god følelse. Og det er noe jeg skal ta med meg når jeg underviser. Huff for en elev jeg er …

Men etter noen klagemail, presisering av at jeg også er språklærer ( ja, jeg måtte til slutt si det, og jeg virket sikkert fryktelig belærende) selv om jeg tror det var noe de overhodet ikke gadd å bry seg om så har jeg nå fått en helt super lærer, som er dyktig, lyttende til hva mine behov er og vet å tilpasse opplæringen til akkurat det jeg trenger.

Sååå fornøyd … til slutt !

Det har vært ganske travelt de siste ukene, vi har hatt besøk og vi har vært på reise til Buzios. Der var det helt magisk nå. Vi bodde på en nydelig liten pousada helt i strandkanten med en helt vidunderlig solnedgang.

Denne uka her er det faktisk ganske nøyaktig ett år siden vi kom hit. Første uka var litt kaotisk husker jeg, vi bodde i en midlertidig leilighet som ikke var spesielt bra og jeg stresset masse med å få bestilt alt av møbler og inventar slik at vi raskt kunne flytte inn i leiligheten vi bor i nå. Jeg tror jeg brukte nesten 3 måneder på å få den ferdig møblert slik den er idag.

Det var utrolig mye som skulle på plass siden leiligheten var helt tom. Men det har blitt bra og vi er ganske fornøyde med hvordan det har blitt.

Nå har det offisielt blitt våren her, og idag bikket det 30 grader, det har jo gjort selv om det er vinteren også, det har regnet veldig lite her den siste tiden, dvs det regner men det kommer veldig lite. Og utenfor Rio har det dessverre vært mange dramatisk skogbranner og vi kjente luktet her på Ipanema også. Men har kanskje bedret seg litt nå, tror det regnet litt mere i helgen som kanskje slukket det meste.

Til helgen er det klart for ny runde med besøk. Det blir koselig. Vi skal til Ilha Grande og senere i oktober blir det tur til et av mine virkelig bucketlist-seeder: Machu Pichu i Peru. Klarer ikke helt å ta det inn at vi skal dit ennå, men gleder meg vilt!

 

På nye steder

I dag har jeg vært på et nytt sted i Rio. Jeg har visst om det lenge og prøvd å gå dit, men enten så har jeg ikke funnet fram eller så har jeg funnet fram,  men køene inn har vært endeløse så jeg har gitt opp.

Men idag fant vi både veien dit og det var null kø. Stedet jeg snakker om er « Real Gabinete Portuguese Leitura, dvs et helt fantastisk bibliotek fra 1887 som ble bygd for den intellektuelle eliten i Rio, de som bygde det var portugisere så den europeiske stolen er veldig typisk. Urolig fascinerende vakkert bygg og bibliotek.

Det ble lunsj på Confeitaria Colombo, som står helt i stil til biblioteket 🙂

Igår gikk vi opp til det første fjellet på sukkertoppen, det er bare sååå bratt å gå opp dit men vi kom oss opp og kjølte oss ned med iskald acai. Dessverre så er det ganske disig her for tiden så sikten er ikke så god.

Det har vært veldig fin å være tilbake her nå, det er en ganske rolig stemning i byen nå, ingen ferietid for brasilianere og ikke noe karneval i sikte på lang tid. Mange av barene har levende musikk på kveldene og det er bare kjempekoselig å gå ut.

Jeg forsøkte å ta noen bilder på biblioteket for å fange stemningen, jeg fikk egentlig litt sånn Harry Potter-følelse av å være der 🙂

Nå er jeg tilbake !

Det ble en lang bloggpause her i sommer. Jeg var litt lei Rio og da jeg endelig dro hjem i begynnelsen av juni var det bare sååå deilig å la bloggen ligge. Det var jo tross alt ferie!

Men nå er jeg tilbake og det kjennes veldig bra. Kjæresten dro hit 3 uker før meg så jeg begynte å savne han veldig samtidig som jeg kjente på savnet etter Rio og Ipanema. Det er deilig å være så lenge borte at jeg virkelig fikk kjenne på det savnet. Og gjett om ikke det var bra å være her igjen. Det er selvsagt en lang flytur. Denne gangen fløy jeg med Air France, har aldri flydd med dem før. Vi pleier nesten alltid å fly med KLM, men de har klart å rote med bagasjen min to ganger på under ett år så jeg er mektig irritert på dem.

Men tilbake til Air France da, mellomlanding på Charles de Gaulle, en grusom flyplass spør du meg, jeg var på terminal 2 og det var skittent, kaotisk og veldig få steder å sette ned for å spise, det frister lite med champagne og kaviar klokka 9 om morgen …Selve flyturen var ok, men de var sparsomme med både drikke og mat etter at hovedmåltidet var servert. Det endte med at jeg måtte gå og spørre etter vann. Veldig rart. På KLM pusher de vann hele tiden.

Det var utrolig deilig å endelig komme «hjem» til leiligheten på Ipanema og til kjæresten. Det var også en veldig varm kveld så vi ble sittende på verandaen og drikke Chandon.

Lørdagen ble enda varmere men det blåste godt og var litt overskyet så noen strandtur ble det ikke. Men vi gikk og trasket rundt og koste med agua de coco.

Men så ble det slutt på det varme været. Siden har det regnet og blåst masse, og dag er det iskaldt. 17 grader, noe som faktisk kjennes veldig kaldt her. Jeg har funnet fram ullpleddet 🙂

Det skal bli bedre utover uka da. Må si jeg ser fram til noen gode strandbesøk snart.

Siden jeg kom tilbake har vi gått litt rundt og snust på Ipanema for å finne tilbake til atmosfæren og viben her. Det er noe som jeg synes er ordentlig koselig. Traske rundt og bare se på folk og omgivelser.

Det ble frokost lørdag morgen på Talho, det er noe jeg liker veldig godt. Talho er en liten delikatessebutikk med bakeri/konditori og kafé. Maten der er veldig god. I går kveld  ble det pizza på Capricciosa, det er mitt favorittpizzasted her i byen.

Det er vinter her nå, kan på en måte tilsvare februar/mars, men det ser mer ut som høst på trærne da. De har et snev av høstfarger ihvertfall

Paraty og litt mere

Torsdag i forrige uke var fridag her i Brasil og siden fredag da ble en såkalt inneklemt dag så dro vi til Paraty. Det er en veldig gammel og historisk by litt sør for Rio, ca 4 timers kjøretur.

Byen er aldeles nydelig og veldig godt bevart. Opprinnelig så ble den grunnlagt av urbefolkning rundt 1500-tallet men etterhvert dukket portugiserne opp og oppdaget at byen hadde store gullforekomster. Så portugiserne byttet til seg gull mens befolkningen i Paraty fikk kampestein fra Portugal  til å legge i gatene tilbake … Etterhvert ble det store sukker- og kaffeplantasjer som ble hovednæringen der og med det så oppstod også en av de mørkere sidene i Brasils historie, nemlig slavetida. Paraty ble en ilandsettingshavn for slavene som kom fra Afrika via Portugal. Slavetida i Brasil opphørte i 1888.

Overalt i byen er det historiske bygninger, det er nydelige strender der og veldig grønt og frodig. Paraty er full av små gallerier, rare butikker og koselige kafeer, bare og restauranter.

Jeg tror jeg kan vandre rundt der i timevis og bare kikke.

Siste jeg var i Paraty er for 10 år siden, da dro jeg dit sammen med min datter og vi har snakket om den turen i 10 år. Dengangen bodde vi på en kjempekoselig pousada som drives av en kunstner og som har dekorert hele pousadaen med sine egne malerie og skulpturer. Da vi skulle bestille ny tur dit var det ikke så mye å velge i så vi bestilte på den samme som for 10 år siden. Jeg var spent på om det ville være like koselig som sist.

Jeg måtte le da vi kom dit for det var som om tida hadde stått stille, ingenting var endret, alt var like fint og kunsten også var like fargerik og flott.  Vi ble fulgt opp på rommet vårt og tenk… vi fikk akkurat det samme rommet som sist… det var så rart og så utrolig koselig. Pousadaen er i et hus som er fra 1600-tallet og det er ikke måte på hvor sjarmerende det er. Bilder kommer under her 🙂

Fredagen gikk med til båttur, sol, litt bading og fjelltur for noen 🙂

Lørdagen dro vi til nabobyen, Trindade, som har spektakulære strender og små hippiekafeer.

Sånn generelt så får Paraty virkelig fram min indre hippie og jeg blir veldig inspirert av å være der.

Men nå er det siste uka her i Rio på en stund. På torsdag drar jeg hjem til Norge og det gleder jeg meg helt vilt til for nå er jeg litt lei må jeg innrømme. Jeg håper jeg skal være hjemme så lenge at jeg kommer til å glede meg til å dra tilbake i slutten av august.

 

 

Da var nasjonaldagen over for denne gangen

Det ble feiring av 17.mai i Rio også. Dagen startet veldig rolig siden vi ikke skulle til Sjømannskirken før kl 16. Så da ble det 17.mai på tv via NRK og Chromecast. Litt sårt var det jo, jeg skulle jo gjerne feiret sammen med mine hjemme. Men i år ble det ikke sånn. For å avreagere litt så gikk jeg på markedet og handlet blomster, egg og frukt. Pluss at jeg måtte kjøpe litt trøst til meg selv på favoritt-butikken her på Ipanema, nemlig Farm Rio. De har helt eventyrlig fine klær. Så da ble det en bukse😍

Jeg laget også en liten minilunsj da for å få litt 17.maifølelse. Eggerøre og spekemat og vafler til dessert. Jeg tok med vaffeljern hjemmefra, men dette er faktisk første gang jeg brukte det 😂

Det er fremdeles veldig varmt her, så ikke mye som kan tyde på at det snart er vinteren.

Vi var tidlig ute på lørdag og gikk en tur rundt Lagoa.

Det er en passe stor og fin innsjø med turvei rundt. Dessverre må vi dele den med en del syklister som kjører som om de har mann med ljå bak seg. Vi må stadig  hoppe unna for ikke å bli kjørt ned av elsyklister. Trafikken i Rio er jo ikke akkurat som hjemme, tilogmed politiet kjører på rødt lys…

Og syklister og motorsyklister kjører gjerne mot kjøreretning også. Så det gjelder å se seg skikkelig godt for før man skal krysse en vei eller gå over et gangfelt. For selv om vi fotgjengere har grønt lys så kjører de jo på rødt … et under at det ikke skjer flere ulykker.

Nå er det bare 16 dager til hjemreise, men før den tid så skal vi på en liten weekendtur til Paraty. Det er et utrolig koselig sted som ligger ca 4 timers biltur unna Rio. Jeg har vært der et par ganger før og jeg gleder meg veldig til å komme dit igjen. Det er i neste uke vi skal dit😍

Så er det blitt mai i Rio

Det er litt rart å ikke være i Norge nå som det har blitt mai-måned. Det er liksom noe spesielt med mai, når all natur rundt deg eksplodere og det blir farger, blomster og sommer. Her er det fremdeles full sommer, godt over tretti grader hver dag. Og her det sen-høstes …Jeg kan ikke huske sist det regnet nå. Jo, det var da vi hadde besøk i påsken. Og så regnet det masse her da vi var i Bahia i april, så noe tørke er det vel ikke akkurat.

Det er imidlertid ganske så dramatiske bilder vi ser fra Rio Grande og Rio Sul. Enorme oversvømmelser etter en uke med massive regnskyll. Mange er omkommet og mange er savnet. Het utrolig. Og her hos oss er det bare sol. Jeg ser at det blir skrevet en del om det i avisene hjemme også. Det er snakk om ganske store byer som må evakueres. Til og med sykehus er oversvømt. Verden nå altså …

Jeg ser at jeg har glemt å skrive litt om forrige helg da vi var på overnattingstur på Ilha da Gigoia. Det var mildt sagt en morsom og litt spesiell opplevelse. Det er jo en øy som i utgangspunktet var noe tilnærmet en favela. Det er en helt annen verden. Vi hadde booket oss inn på en Pousada ( det er det de kaller gjestgiveriene her) Beliggenheten var flott, rett ved vannet og med balkong ut mot sjøen. Rommet var vel et kapittel for seg. Det var to eldre damer ( jeg tror de var søstre) som drev det og det er mulig at de begynte å se litt dårlig, for renholdet var så som så …. Men sengetøyet og håndklærne så greie ut da.

Etter å ha sjekket inn så ville vi utforske øya litt og spise lunsj, men enkleste måte å komme seg inn til selve sentrum på øya var med båt 🙂 vi spurte om ikke det var mulig å gå også og tilsvar fikk vi at hun kunne vise oss veien ut men det ville ikke være mulig! for oss å finne veien tilbake på egen hånd!

Det var en skikkelig labyrint vi gikk i for å komme oss ut. Så smalt, så mange krinkelkroker, murpuss, støv, katter, gamle damer som satt i sin lille stue og så på tv, kokte mat ute, klesvask som hang til tørk i de støvete gangene… Vi skjønte fort at båt nok var enklere fremkomstmiddel.

Men det å ha så god tid på øya og ikke behøve å dra hjem med metroen, var veldig deilig. Vi spiste nydelig lunsj på et kjemperart sted, hvor det først kom en kelner og tok bestilling av mat og så satt vi der og ventet og ventet… så kommer det en ny kvinnelig servitør og vi sier vi har bestilt, men da svarer hun at kelneren vi hadde bestilt hos hadde forsvunnet så vi måtte bestille på nytt 🙂 Jaja … maten kom omsider og den var kjempegod!

På kvelden valgte vi en litt mere anerkjent restaurant og vi spiste noe som man ofte får I Bahia, men som jeg bare har spist på Ilha Grande før og det er reker i ananas. Det er bare såååå nydelig

Vi havnet på en særdeles lokal fest på slutten av kvelden, det var en bar, med liveband   Og kun brasilianere også oss da. De vet jo å laga fest da, de danset og drakk og bandet spilte så høyt at det nesten gjorde vondt. Egentlig var hele denne seansen et slags sosialantropologisk studium 🙂

Ellers så var helgen her veldig preget av Madonna som hadde gratiskonsert på Copacabana. Det var vanvittige mengder med folk og turister her hele helgen. Hele 1,6 millioner menneske var og så på konserten. Men ikke vi. Vi fryktet litt for mye kaos og trengsel, men alt gikk visst veldig bra. Er det noe brasilianerne er gode på så er det sånne digre arrangementer. Det var nesten like mye folk ute som under karnevalstiden, vi prøvde oss på en strandtur på dagen på lørdag men vi holdt ut maks en time. Det ble rett og slett for mye folk.

Så om en måned så er det hjem til Norge, til litt færre folk og litt mere stillhet, og litt kaldere 🙂

Gleder meg til å se igjen familie, venner og tidligere kolleger !

 

Salvador og Bahia

Nå har vi kommet oss hjem fra Bahia etter en uke på ferie der. Vi var først i Salvador og det var en stor opplevelse. Følte at vi kom rett inn i en turistreklame da vi gikk ut av taxien i den historiske bydelen som heter Pelourinho. Så mye farger, musikk og rare ting å se 🙂

Jeg har alltid tenkt at når jeg ser turistreklamer fra et sted så kan de være konstruerte. Men det jeg har sett fra Salvador var ikke konstruert, det er virkelig sånn!

Hotellet vi bodde på var nydelig, midt i den sentrale gamlebyen. Rommet hadde balkong med utsikt til både bassenget og havet, med fantastisk solnedgang.

Vi var litt spente på hvordan været ville arte seg siden det stort sett var meldt regn, men det meste av regnet holdt seg unna. Vi fikk noen regnskurer i ny og ne men det gjorde ingenting.  Det er så mye å se i Salvador at det er vanskelig å velge hva man skal prioritere når vi kun hadde en liten helg der, vi kom lørdag og ble til mandagen. Men Fransiskanerkirken og klosteret var helt vanvittig og uvirkelig flott.

Musikkmuseet var også gøy, vi overvar en meget spesiell trommeseanse. Salvador har også nydelige strender men dessverre de fikk vi ikke prøvd ut.

På mandag skulle vi videre til Morro de Sao Paulo. Vi skulle ta båt, men midtfjords snudde båten og vi ble kjørt over til en annen øy for videre buss for båt. Det ble en ganske så grusom busstur i over 2 timer med dårlig aircondition og en buss som hadde en kontinuerlig  pipelyd som de ikke brydde seg om å skru av til tross for at vi spurte om de kunne slå den av.

Etter en laaaang og varm busstur kom vi til en brygge hvor vi ble fraktet til en ny båt. På hele denne turen ble det ikke gitt ett ord til informasjon. Vi ble bare skysset videre og ingen skjønte noen ting.

Vi kom omsider fram til Morro de Sao Paulo, og der var det også kaos. Opp en bratt bakke, haugevis av folk med trillebår som ropte og skrek og skulle frakte bagasjen vår. Selvfølgelig mot penger da …. Nok en gang ble vi skysset videre, denne gang for å betale turistskatt. Etter mye om og men kom vi frem til hotellet og nytt kaos. Denne gangen innsjekking. Jeg fikk litt bange anelser av tilstanden på hotellet da vi kom dit, og de stemte. Vi hadde bestilt et  deluxrom, men lite minnet om luksus på det rommet altså, bortsett fra utsikten over havet  som var flott. Rommet luktet stramt, hadde en safe som ikke virket, et veldig slitent kjøleskap som bråkte noe forskrekkelig og et bad som var tilnærmet muggent. Dessverre så var det en gjengs standard på rommene. Helt utrolig at et sånt sted kan få toppscore hos Booking. Skjønner overhodet ikke hvordan det er mulig. Hotellet må ha betalt folk for å skrive positivt!

Dessverre så bestemte også været seg for å slå seg vrang så de neste dagene var det rett og slett drittvær. Det er ikke noe gøy å være strandet på en øy og regnet pøser ned. Litt begrenset hva man kan finne på.

Heldigvis fikk vi en flott dag med sol. Da var vi på båttur rundt hele øya, det var litt vel store bølger i starten men det ga seg etterhvert. Vi fikk badet, solt oss, gått fine turer i strandkanten og spist en fantastisk lunsj på et helt unikt sted.

Dagen etter var det tilbake til Salvador igjen, og nok et koselig hotell og fint vær.

De aller fleste steder jeg har vært kan jeg tenke meg å dra tilbake, men til Morro de Sao Paulo frister det ikke å returnere til. Salvador derimot… mer enn gjerne 🙂

 

PS: den hummeren var ikke så god som den ser ut som på bildet 🙂

 

 

Snart klare for Bahia

På lørdag drar  vi til Salvadori Bahia og til Morro de São Paulo. Det blir spennende å se nye steder i Brasil. Dessverre ser det ikke ut til at været skal blir helt som vi kan ønske oss, men jeg håper værmeldingen overdriver.

Det blir uansett veldig fint med en uke ferie (sier hun som har hatt ferie i over 6 måneder nå) Det vil også hjelpe med å få tida til å gå litt raskere til hjemreise i juni. Må innrømme at jeg begynner å glede meg til å komme hjem til norsk sommer nå. Selv om jeg nyter tilværelsen her til fulle altså.

Det har dukket en ting til da som vil få tida til å gå. Jeg skal jobbe litt en periode. Det er en gjeng brasilianere som ønsker norskopplæring fordi de skal til Norge for å jobbe. Så jeg skal forsøke å lage et kurs som er tilpasset dem og deres behov. Det gleder jeg meg til og det føltes bra da jeg satte meg ned for å begynne planleggingen. Vi må putte inn litt om norsk kultur og norsk arbeidsliv også. Jeg skal ha et lunsjmøte imorgen sammen med en annen lærer og så skal vi se hva vi kan få til. Blir kjempegøy! Og jeg tror hjernen min har godt av jobbe litt med fag igjen.

Ellers så går dagene med til vandreturer på Ipanema og Leblon, litt yoga, litt shopping og en del restaurantbesøk. Jeg lager mat også altså, men det er så mye bra steder å gå og spise her så fristelsen til å spise ute blir for stor.

Da vi var ute og gikk på lørdag så vi et ganske så eksotisk dyr, en Capivara med unge, de er så rare dyr og de bor ved Lagoa her som er innsjøen på Ipanema.

Idag lager maiden vår middag. Det er alltid veldig bra, hun er kjempeflink til å kokkelere og vi blir kjent med tradisjonell brasiliansk mat.

Jeg har omsider fått hengt opp hengekøyen vår, det er den beste måten å hvile kroppen på 🙂