Livet i Rio

Det var ikke meningen at det skulle gå sååå lang tid før neste blogginnlegg kom, men her har tida rett og slett løpt fra meg.

Det har skjedd så mye og dagene har bare flydd avgårde.

Rett etter første blogginnlegg i 2025 dro jeg til Norge for å være der et par uker fordi vi skulle få et nytt barnebarn. Hun kom som bestilt lille Ruby og er bare så søt at hun er til å spise opp.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det var deilig å være litt hjemme i Norge selv om det var veldig kaldt og hustrig. Januar er ikke den snilleste måneden akkurat.

Etter 2 uker bar det tilbake til Rio igjen og jeg hadde noen rolige dager før huset ble fylt opp av min bror og hans familie. Vi har virkelig hatt noen begivenhetsrike uker. Vi har gjort og sett masse. Noe var reprise for min del men noe var også nytt.

Jeg bor i Rio for andre gang men hadde aldri tatt trikken til Santa Teresa f.eks. så det gjorde vi nå. Det var en særegen opplevelse og opplevdes ikke like trygt hele tiden. Synes det var skummelt å kjøre over den viadukten i Lapa.

Men det er en kuriositet da som er gøy å få med seg, Bare vær veldig tidlig ute så man unngår for lang ventetid i kø og solstek.

Det er altså så varmt her om dagen, ligger oppunder 40 grader hele tiden og det er ingen regn i sikte. Tror ikke det har regnet siden før jeg dro til Norge i januar. Begynner å bli tørt.

En annen ting vi gjorde mens besøket var her var å leie bår og dra på båttur i Ríos skjærgård. Det var bare nydelig. Vi leide båt med kaptein fra marinaen her og det fungerte supert.

Vi hadde også lyst til å se litt jungel og vi meldte oss på en jeeptur til Floresta Tijuca. Kan anbefales, men spray med masse myggspray. Jeg sprayet meg mye men ble allikevel så oppspist av mygg at jeg ble syk. Stikkene ble til store væskene klumper som jeg har plastret igjen og spist allergimedisin. Nå idag kjennes det litt bedre ut men det klør fremdeles. Det som er litt kjipt er at nå er det sååå fint på stranda her og det er så varmt men jeg tør ikke dra dit siden jeg fremdeles har åpne sår på leggene. Selv om de er plastret igjen er det ikke sikkert det er tett nok for eventuelle parasitter som kan finne veien.

Så jeg får gjøre andre ting  frem til de har grodd igjen.

Vi koser oss veldig når vi har besøk og på en måte så oppdager vi Rio på nytt og på nytt. Byen har så mye å by på og den er så vakker.

En annen ting som vi er litt opptatte av for tida er hvor lenge vi kommer til å bli her. Vi har kontrakt fram til september og det er ikke til å legge skjul på at vi gjerne blir her lenger. Men foreløpig så vet vi ingenting sikkert. Det jeg vet er at hvis jeg skal hjem til høsten så bør jeg begynne og se meg om etter ny jobb snart. Søknadsfrister til lærerstillinger i skoleverket går ut i disse dager …. Kjenner litt på den ja …men siden vi ikke vet noen ting og kanskje får greie på ting litt sent så får jeg belage meg på å være vikar kanskje. Er ikke nok ikke så mange som vil ansette en lærer på over seksti heller ( huff, det hørtes grusomt ut)

Kanskje det er på tide å finne på noe helt annet? Har noen tanker da …

Nå er det karnevalstid her igjen og på fredag braker det løs for alvor. Jeg dropper sambodromo iår men skal more meg med karnevalstiden allikevel.

Vi får besøk, en bonusdatter kommer på torsdag og 2 svogere kommer på lørdag. Full fart !

Et helt nytt år er alltid veldig spennende, nesten som å åpne en gave litt etter litt. Jeg synes alltid det er så deilig med et nytt år. Deilig å vite at det er en haug med ubrukte dager som ligger foran en…Jeg pleier aldri å  drive med nyttårsforsett og sånne ting, jeg velger heller å tenke at at alle de fine dagene som ligger der fremme kan fylles med mange fine ting og opplevelser.

Det har dårlig med blogging både på slutten av det forrige året og nå i starten av det nye. Det har vært særdeles travle tider med julebesøk av familien og nyttårsfeiring.
Men imorgen blir det en liten snartur til Norge igjen. Jeg skal bli bestemor for tredje gang og håper å få mulighet til å være litt sammen med den lille som skal komme (forhåpentlig) mens jeg er hjemme.
Mens vi hadde familiebesøk var vi i Arraial do Cabo og nå i helgen var vi i Petropolis. To veldig ulike steder å besøke. Arraial do Cabo er sol og strand mens Petropolis er en fjellby ca 800 meter over havet. Begge steder er flotte å besøke. Petropolis er dessuten også en veldig trygg by å være i i motsetning til Rio. Selv om jeg føler at Rio er veldig trygg for min del

Men tilbake til julefeiring, vi hadde skikkelig jul, med pinnekjøtt og julenisse. Stor suksess. Selv om vi feirer en veldig tradisjonell jul så var den også veldig rolig og helt stressfri. Vi var til og med på stranda julaften

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg valgte å være barnevakt på nyttårsaften, mens resten av familien dro til Copacabana. Men før det så feiret vi sammen med en haug andre nordmenn og hadde spleiselag. Det var helt supert og jeg tror både barn og voksen koste seg stort.

Nå har det blitt skikkelig varmt her, 38 grader… januarvær. Når du går ut nå så er det som å gå inn i en badstu. Det er nesten for varmt til å være ute.

Overgangen til Oslo blir brutal Men det blir litt deilig også da.
Det er fremdeles litt ferietid her i Rio nå og det kommer til å vare til over karneval. Tiden fra jul til påske her er ingen produktiv tid for brasilianerne.
Vi venter litt besøk fremover noe som er kjempekoselig. Jeg skal veldig snart i gang. Med å lage litt forslag til diverse program.

Vi har snart bodd i Rio i 1,5 år, tida går så fort. Etter planen skal vi være ferdig her til 1.september, så får vi se om det blir mulighet for å bli litt lenger. Jeg må jo innrømme at jeg nyter livet her selv om jeg av og til kan irritere vettet av meg over brasiliansk mentalitet. Men samtidig så blir jeg sjarmert av det også da.

Vi driver også og planlegger litt større reiser fremover. Håper å få til Santiago, Valparaiso, kanskje Mendonça. Vi drømmer om Amazonas og Galapagos også, så få vi se hva vi rekker.

Også på Ipanema nærmer julen seg med stormskritt nå. Jeg var i Norge et par uker og kom tilbake hit i begynnelsen av måneden. Det gjorde så godt å være hjemme og få med seg starten på norsk jul men det var også veeeeldig deilig å komme tilbake til Rio og se at her var det også jul. En ganske så varm en også været har vært veldig varierende med mye regn, vind og torden og det har vært hinsides varmt. I går føltes det nesten som å komme inn i en badstu når jeg gikk ut på verandaen.

Brasilianerne begynner å pynte til jul en god del  tidligere enn oss nordmenn selv om vi også har endret litt på tradisjonene der etterhvert. Naboen hadde treet klart i midten av november. I forrige uke lurte maiden min på om vi ikke pleide å ha juletre siden jeg ikke hadde pyntet noe. Så på fredag kom juletreet fram sammen med resten av julepynten og da ble det julestemning her også.

I går kveld hadde vi en gjeng brasilianere her på norsk julemat, det falt i smak hos dem. Jeg tror de syntes det var gøy å se litt av hvordan nordmenn feirer jul også.  Og så er det morsomt å snakke om ulike måter man feirer på, jeg opplever at vi er veldig nysgjerrige på hverandres tradisjoner.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det er en ting som jeg er litt avhengig av å ha som blomster til jul og det er amaryllis. Dessverre så er ikke det en juleblomst her. Her er det kun julestjerner å få kjøpt. Men litt sent så kom jeg på at det går jo an å søke opp amaryllis og se hva som dukker opp. Og da dukket muligheten opp til å kjøpe amaryllisløk. Dette var i begynnelsen av forrige uke så det er jo altfor sent til at den skal blomstre til jul, men jeg har nå plantet 2 løk så kanskje jeg får amaryllis i februar da…

Juletulipaner har jeg heller ikke sett noe til her. Skulle tenkt på det også litt tidligere da og kjøpt tulipanløk på Schiphol når jeg mellomlander på vei til Rio.

Jeg har bakt krumkaker, en porsjon, det meste ble spist opp i går da vi hadde julebesøk så jeg skal steke en ny runde til helgen. Vi må ha bittelitt norske julekaker, mange slag blir det ikke men kanskje et par til.

Det er ikke like hektisk med juleforberedelsene her, og det er veldig godt, det er null stress. Men jeg er ikke helt i mål med alt men det som er igjen er veldig overkommelig. Jeg er jo så heldig som har maiden min også som sørger for at jeg slipper å stresse.
Lillejulaften får vi besøk av datter, svigersønn og barnebarn. Det gleder vi oss helt vilt til. Jeg håper bare det ikke blir noen forsinkelser for dem underveis.
Da jeg var i Norge kjøpte jeg med meg pinnekjøtt som vi skal spise til julemiddag. Jeg var jo litt spent på om det kom med eller om jeg ville få kofferten min . Jeg har veldig dårlig erfaring med kofferter og mellomlanding i Amsterdam. Men det gikk veldig fint. Jeg fikk til og med hamstret med meg noen marsipangriser

Selve julemiddagen her blir veldig tradisjonell. Men første juledag blir annerledes, da blir det stranddag hvis været tillater det. Det husker jeg så veldig godt fra da vi feiret jul her forrige gang, det å gå på stranda 1.juledag er eksotisk for oss nordboere

Stikk motsatt av hvordan det er i Norge så går det mot sommer her. Vi har til nå sluppet unna de store hetebølgene men de kommer nok. Dagene de siste ukene har vært veldig behagelig men dessverre så er vannet i havet iskaldt, så det er lite bading for tida. Men det retter seg vel etterhvert som varmen kommer for alvor.

Det er ganske vanlig hverdag på Ipanema for tida, noen jobber og andre nyter livet. Jeg prøver å bli enda bedre til å snakke portugisisk men må innrømme at nivået drar seg litt til nå. Mye avansert grammatikk, det er både gøy og frustrerende. Glemmer jo så fort jeg får skylde på alderen

Jeg begynner så smått å tenke på julefeiring, vi skal tilbringe julen her, og får besøk av min datter med familie. Det blir såååå koselig.

Men før julefeiring så er det en aldri så liten norgestur som står på programmet. Vi drar til Norge på torsdag  og blir ca 2 uker. Det blir veldig fint med en liten førjulstur hjem.

Jeg har noen små planer om å få omgjort mitt norske førerkort til et brasiliansk et. Og har såvidt startet på forberedelsene til det. Dette er noe som kan ta veeeeldig lang tid men det kan jo hende jeg får det til før vi skal hjem for godt. Jeg måtte få sendt kopier etc av masse dokumenter og også førerkortet siden det må oversettes. Det var veldig mye styr med det og i det kaoset så klarte jeg å rote bort førerkortet selvfølgelig. Og det har ikke vært mulig å finne det så jeg tenkte at det må ha blitt kastet. Det har vel lagt inni noen papirer som skulle kastes og det bar det.

Så i dag har lett og lett overalt for å være helt sikker på at det var borte før jeg meldte det tapt hos vegvesenet. Så jeg meldte det tapt og lastet ned midlertidig kjøretillatelse etc kjekt å ha i orden siden vi skal hjem på torsdag,

Deretter åpnet jeg nattbordskuffen min og det første jeg ser er førerkortet, det ligger klistret inn til kanten på skuffen. Men altså jeg har lett i den skuffen sikkert hundre ganger, til og med tømt den!!!

Så da var det å melde førerkortet gjenfunnet da

Vi var en liten tur i Centro på lørdag, jeg liker å rusle rundt der og se på fordums storhet, fra den gang Rio var en hovedstad. Man ser tydelig også hvilken betydning europeisk arkitektur har hatt.

Parken i det gamle presidentpalasset i Rio.

Søndagsfrokost på Talho

I Centro er det en bitteliten og uendelig vakker kirke som heter Igreja de Nossa Senhora da Lapa dos Mercadores. Vi kom akkurat da messen skulle starte, dessverre var det fullt og ikke ledige sitteplasser, men jeg fikk tatt et par bilder da.

Var på en liten konsert i parken i presidentpalasset, synes de hadde vært rause med stolene til publikum

Det var en fantastisk opplevelse å være i Peru. Veldig annerledes enn Brasil, i hvert fall der vi var. Vi dro til Cusco for å ha det som base siden hovedmålet vårt var Machu Picchu.

Vi dro fra Rio via Lima og så til Cusco. En lang reise som ble lenger enn nødvendig siden det ble forsinkelser og kanselleringer underveis.

Men vi kom fram til slutt da, 5 timer senere enn planlagt.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Cusco ligger på 3400 meters høyde og det i seg selv kan være ganske utfordrende siden man ikke aner noe på forhånd om hvordan kroppen takler å være i så stor høyde. Særlig hvis man ikke har prøvd det før.

Jeg kjente det med en gang jeg gikk ut av flyet, det ble så tungt å gå. Da vi endelig kom fram til hotellet følte jeg meg ganske gåen men vi tok oss en liten luftetur for å få tak i vann etc.

De sier at man skal drikke coça-te og tygge cocablader for å unngå høydesyke. Jeg droppet bladene men drakk litervis med coça-te, det smaker rett og slett fælt. Vi kjøpte også noe godteri som inneholdt coca og det var ganske godt å spise.

Det ble en litt slitsom natt den første natten i Cusco, sterk hodepine og svimmel, småkvalm hele tiden. Så mandagen ble noe amputert for min del, vi hadde en fin runde på formiddagen rundt i byen for å bli kjent, men etter lunsj måtte jeg bare gå å legge meg. Jeg sov til det ble kveld, orket litt middag og så var det bare å legge seg igjen.

Jeg begynte å bli litt bekymret for dagen etter siden vi da skulle dra til Machu Picchu. Men da jeg våknet tidlig den morgenen så var formen helt fin, ingen hodepine eller utslåtthet.

Vi dro grytidlig avgårde med tog til Águas Caliente, for deretter å ta buss opp til inngangen til Machu Picchu. Så vi valgte med andre ord latmannsveien.

Vi måtte gå et lite stykke da siden vi skulle opp og se byen ovenfra før vi gikk litt nedover igjen. Machu Picchu ligger ikke fullt så høyt som Cusco, kun på 2400 meter men jeg merket at formen ikke var helt som den skulle allikevel,

Det var en fantastisk opplevelse å komme dit og se det i virkeligheten. Utrolig fascinerende og vakkert.

Vi spiste lunsj i Águas Caliente og så var det tog tilbake til Cusco igjen. Togturen til var veldig fin, men tilbaketuren ble veldig lang og mørk. Vi ble også ganske så forsinket så vi var ikke tilbake på hotellet før 21.30.

Onsdagen hadde vi satt av til litt sightseeing i Cusco og vi meldte oss på en omvisning som var både en vandring rundt i byen og deretter besøk på diverse inkasteder. Hele byen er jo et inkasted og man finner rester av samfunnet overalt i byen.

Det er veldig annerledes enn Brasil, kanskje jeg ikke var godt nok forberedt men det ble nok et aldri så lite kultursjokk.

Selv om det kun var første dagen høyden plaget meg skikkelig så merket jeg jo at kroppen ikke var helt med. Ble fort litt svimmel hvis jeg gikk fort og jeg var småkvalm hele tiden.

Det var veldig deilig da vi landet i Lima igjen og luften var normal

Det er nok det de tenker om meg de som driver språkskoler her. Jeg har rukket å sparke to lærere etter at jeg kom tilbake hit. Jeg har egentlig ikke lyst til å være en sånn guffen elev men når jeg ser at det de driver er fullstendig feil og strider mot alt som er god pedagogikk så orker jeg ikke rett og slett.

En annen ting som har vært veldig demotiverende er arbeidsspråk.

Og jeg som har ivret sånn for hvor viktig det er overfor de elevene jeg har hatt. Det er jo viktig å kunne arbeidsspråket når man skal jobbe…  men… jeg har ikke jobb her, og ihvertfall ikke en sånn jobb hvor jeg  trenger vokabularet i  forhandlingssituasjoner etc

Jeg vet jeg snakker imot meg selv nå men når jeg føler at jeg trenger å lære mer om daglig konversasjon og jeg formidler det til lærerne så blir det ignorert. Det er ingen god følelse. Og det er noe jeg skal ta med meg når jeg underviser. Huff for en elev jeg er …

Men etter noen klagemail, presisering av at jeg også er språklærer ( ja, jeg måtte til slutt si det, og jeg virket sikkert fryktelig belærende) selv om jeg tror det var noe de overhodet ikke gadd å bry seg om så har jeg nå fått en helt super lærer, som er dyktig, lyttende til hva mine behov er og vet å tilpasse opplæringen til akkurat det jeg trenger.

Sååå fornøyd … til slutt !

Det har vært ganske travelt de siste ukene, vi har hatt besøk og vi har vært på reise til Buzios. Der var det helt magisk nå. Vi bodde på en nydelig liten pousada helt i strandkanten med en helt vidunderlig solnedgang.

Denne uka her er det faktisk ganske nøyaktig ett år siden vi kom hit. Første uka var litt kaotisk husker jeg, vi bodde i en midlertidig leilighet som ikke var spesielt bra og jeg stresset masse med å få bestilt alt av møbler og inventar slik at vi raskt kunne flytte inn i leiligheten vi bor i nå. Jeg tror jeg brukte nesten 3 måneder på å få den ferdig møblert slik den er idag.

Det var utrolig mye som skulle på plass siden leiligheten var helt tom. Men det har blitt bra og vi er ganske fornøyde med hvordan det har blitt.

Nå har det offisielt blitt våren her, og idag bikket det 30 grader, det har jo gjort selv om det er vinteren også, det har regnet veldig lite her den siste tiden, dvs det regner men det kommer veldig lite. Og utenfor Rio har det dessverre vært mange dramatisk skogbranner og vi kjente luktet her på Ipanema også. Men har kanskje bedret seg litt nå, tror det regnet litt mere i helgen som kanskje slukket det meste.

Til helgen er det klart for ny runde med besøk. Det blir koselig. Vi skal til Ilha Grande og senere i oktober blir det tur til et av mine virkelig bucketlist-seeder: Machu Pichu i Peru. Klarer ikke helt å ta det inn at vi skal dit ennå, men gleder meg vilt!

I dag har jeg vært på et nytt sted i Rio. Jeg har visst om det lenge og prøvd å gå dit, men enten så har jeg ikke funnet fram eller så har jeg funnet fram,  men køene inn har vært endeløse så jeg har gitt opp.

Men idag fant vi både veien dit og det var null kø. Stedet jeg snakker om er « Real Gabinete Portuguese Leitura, dvs et helt fantastisk bibliotek fra 1887 som ble bygd for den intellektuelle eliten i Rio, de som bygde det var portugisere så den europeiske stolen er veldig typisk. Urolig fascinerende vakkert bygg og bibliotek.

Det ble lunsj på Confeitaria Colombo, som står helt i stil til biblioteket

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Igår gikk vi opp til det første fjellet på sukkertoppen, det er bare sååå bratt å gå opp dit men vi kom oss opp og kjølte oss ned med iskald acai. Dessverre så er det ganske disig her for tiden så sikten er ikke så god.

Det har vært veldig fin å være tilbake her nå, det er en ganske rolig stemning i byen nå, ingen ferietid for brasilianere og ikke noe karneval i sikte på lang tid. Mange av barene har levende musikk på kveldene og det er bare kjempekoselig å gå ut.

Jeg forsøkte å ta noen bilder på biblioteket for å fange stemningen, jeg fikk egentlig litt sånn Harry Potter-følelse av å være der

Det ble en lang bloggpause her i sommer. Jeg var litt lei Rio og da jeg endelig dro hjem i begynnelsen av juni var det bare sååå deilig å la bloggen ligge. Det var jo tross alt ferie!

Men nå er jeg tilbake og det kjennes veldig bra. Kjæresten dro hit 3 uker før meg så jeg begynte å savne han veldig samtidig som jeg kjente på savnet etter Rio og Ipanema. Det er deilig å være så lenge borte at jeg virkelig fikk kjenne på det savnet. Og gjett om ikke det var bra å være her igjen. Det er selvsagt en lang flytur. Denne gangen fløy jeg med Air France, har aldri flydd med dem før. Vi pleier nesten alltid å fly med KLM, men de har klart å rote med bagasjen min to ganger på under ett år så jeg er mektig irritert på dem.

Men tilbake til Air France da, mellomlanding på Charles de Gaulle, en grusom flyplass spør du meg, jeg var på terminal 2 og det var skittent, kaotisk og veldig få steder å sette ned for å spise, det frister lite med champagne og kaviar klokka 9 om morgen …Selve flyturen var ok, men de var sparsomme med både drikke og mat etter at hovedmåltidet var servert. Det endte med at jeg måtte gå og spørre etter vann. Veldig rart. På KLM pusher de vann hele tiden.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det var utrolig deilig å endelig komme «hjem» til leiligheten på Ipanema og til kjæresten. Det var også en veldig varm kveld så vi ble sittende på verandaen og drikke Chandon.

Lørdagen ble enda varmere men det blåste godt og var litt overskyet så noen strandtur ble det ikke. Men vi gikk og trasket rundt og koste med agua de coco.

Men så ble det slutt på det varme været. Siden har det regnet og blåst masse, og dag er det iskaldt. 17 grader, noe som faktisk kjennes veldig kaldt her. Jeg har funnet fram ullpleddet

Det skal bli bedre utover uka da. Må si jeg ser fram til noen gode strandbesøk snart.

Siden jeg kom tilbake har vi gått litt rundt og snust på Ipanema for å finne tilbake til atmosfæren og viben her. Det er noe som jeg synes er ordentlig koselig. Traske rundt og bare se på folk og omgivelser.

Det ble frokost lørdag morgen på Talho, det er noe jeg liker veldig godt. Talho er en liten delikatessebutikk med bakeri/konditori og kafé. Maten der er veldig god. I går kveld  ble det pizza på Capricciosa, det er mitt favorittpizzasted her i byen.

Det er vinter her nå, kan på en måte tilsvare februar/mars, men det ser mer ut som høst på trærne da. De har et snev av høstfarger ihvertfall

Torsdag i forrige uke var fridag her i Brasil og siden fredag da ble en såkalt inneklemt dag så dro vi til Paraty. Det er en veldig gammel og historisk by litt sør for Rio, ca 4 timers kjøretur.

Byen er aldeles nydelig og veldig godt bevart. Opprinnelig så ble den grunnlagt av urbefolkning rundt 1500-tallet men etterhvert dukket portugiserne opp og oppdaget at byen hadde store gullforekomster. Så portugiserne byttet til seg gull mens befolkningen i Paraty fikk kampestein fra Portugal  til å legge i gatene tilbake … Etterhvert ble det store sukker- og kaffeplantasjer som ble hovednæringen der og med det så oppstod også en av de mørkere sidene i Brasils historie, nemlig slavetida. Paraty ble en ilandsettingshavn for slavene som kom fra Afrika via Portugal. Slavetida i Brasil opphørte i 1888.

Overalt i byen er det historiske bygninger, det er nydelige strender der og veldig grønt og frodig. Paraty er full av små gallerier, rare butikker og koselige kafeer, bare og restauranter.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg tror jeg kan vandre rundt der i timevis og bare kikke.

Siste jeg var i Paraty er for 10 år siden, da dro jeg dit sammen med min datter og vi har snakket om den turen i 10 år. Dengangen bodde vi på en kjempekoselig pousada som drives av en kunstner og som har dekorert hele pousadaen med sine egne malerie og skulpturer. Da vi skulle bestille ny tur dit var det ikke så mye å velge i så vi bestilte på den samme som for 10 år siden. Jeg var spent på om det ville være like koselig som sist.

Jeg måtte le da vi kom dit for det var som om tida hadde stått stille, ingenting var endret, alt var like fint og kunsten også var like fargerik og flott.  Vi ble fulgt opp på rommet vårt og tenk… vi fikk akkurat det samme rommet som sist… det var så rart og så utrolig koselig. Pousadaen er i et hus som er fra 1600-tallet og det er ikke måte på hvor sjarmerende det er. Bilder kommer under her

Fredagen gikk med til båttur, sol, litt bading og fjelltur for noen

Lørdagen dro vi til nabobyen, Trindade, som har spektakulære strender og små hippiekafeer.

Sånn generelt så får Paraty virkelig fram min indre hippie og jeg blir veldig inspirert av å være der.

Men nå er det siste uka her i Rio på en stund. På torsdag drar jeg hjem til Norge og det gleder jeg meg helt vilt til for nå er jeg litt lei må jeg innrømme. Jeg håper jeg skal være hjemme så lenge at jeg kommer til å glede meg til å dra tilbake i slutten av august.

Det ble feiring av 17.mai i Rio også. Dagen startet veldig rolig siden vi ikke skulle til Sjømannskirken før kl 16. Så da ble det 17.mai på tv via NRK og Chromecast. Litt sårt var det jo, jeg skulle jo gjerne feiret sammen med mine hjemme. Men i år ble det ikke sånn. For å avreagere litt så gikk jeg på markedet og handlet blomster, egg og frukt. Pluss at jeg måtte kjøpe litt trøst til meg selv på favoritt-butikken her på Ipanema, nemlig Farm Rio. De har helt eventyrlig fine klær. Så da ble det en bukse

Jeg laget også en liten minilunsj da for å få litt 17.maifølelse. Eggerøre og spekemat og vafler til dessert. Jeg tok med vaffeljern hjemmefra, men dette er faktisk første gang jeg brukte det

Det er fremdeles veldig varmt her, så ikke mye som kan tyde på at det snart er vinteren.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vi var tidlig ute på lørdag og gikk en tur rundt Lagoa.

Det er en passe stor og fin innsjø med turvei rundt. Dessverre må vi dele den med en del syklister som kjører som om de har mann med ljå bak seg. Vi må stadig  hoppe unna for ikke å bli kjørt ned av elsyklister. Trafikken i Rio er jo ikke akkurat som hjemme, tilogmed politiet kjører på rødt lys…

Og syklister og motorsyklister kjører gjerne mot kjøreretning også. Så det gjelder å se seg skikkelig godt for før man skal krysse en vei eller gå over et gangfelt. For selv om vi fotgjengere har grønt lys så kjører de jo på rødt … et under at det ikke skjer flere ulykker.

Nå er det bare 16 dager til hjemreise, men før den tid så skal vi på en liten weekendtur til Paraty. Det er et utrolig koselig sted som ligger ca 4 timers biltur unna Rio. Jeg har vært der et par ganger før og jeg gleder meg veldig til å komme dit igjen. Det er i neste uke vi skal dit